Fnutopia

Oi!!

2009-12-07T13:44:00.000-08:00

Det har jeg glemt å si....

Fnutte har flyttet hit - www.fnutopia.no

Sånn, da var det gjort :-)

Hvor er min hostesaft?

2009-08-06T13:32:00.000-07:00

Tror jeg har fått et snev av svinefuglsars, fuglesvinpest eller pinnsvinplage. Hoster og harker så lungene er såre og halsen er klassisk full av piggtråd. Kjennes som jeg har ekstremfeber, men termometeret viser usle 37,7. Selv jeg forstår at det ikke klassifiserer til innleggelse... Men! jeg føler meg puslete og stakkarslig forkjøla.
Som nerdekjære sier - jeg blir en mann når jeg blir syk. Altså, jeg tilhører de som blir skikkelig, ordentlig syk! Ikke tullesyk, men nær krepering hver eneste gang. Arf!

Hm, lurer på om jeg klarer å slepe fingrene til tastaturet og innta WoW posisjon mens jeg venter på at noen skal gi meg te med honning...

Sniknerdifisering

2009-08-04T03:35:00.000-07:00

Det starter i det små, uten at du legger merke til det - akkurat som så mye annet med avhengigskapende potensiale.

Fase 1:
Først lettere forakt og smidig hoderisting - jasså ja, du sitter her og spiller i kveld også. *neeerd*
Du er fremdeles langt fra å begripe at det er mulig å kaste bort time etter time foran en skjerm for å la dustete figurer slåss, skyte, jakte og jeg vet ikke hva på en skjerm. Det er da så mye annet man kan gjøre med livet, ikke sant? Se på tv, lese bok, skrive bok til og med, henge på kafe, snakke med levende mennesker, gå tur. Alle de tingene som høres ut som en kontaktannonse.

Fase 2:
Blikkene du kaster på skjermen har blitt et lite nanosekunder lenger for hver gang. Brått tar du deg selv i å spørre spørsmål som - jasså ja, du sitter her og spiller med den samme karakteren som i går? Selv med stor grad av selvfornektelse begynner du å kjenne igjen musikken til spillet, og tar deg i å nesten nynne med. Ideen om å flytte din egen laptop langt fra nerdekjære har pussig nok blitt mindre og mindre.

Fase 3:
Hjernen din er nå innstilt på å gi dette spillet en kveld av ditt liv, men det er selvsagt kun for å være snill mot nerdekjære som gjerne vil du skal forsøke, og for en gang for alle å kunne komme med knusende kritikk mot Blizzards univers (at du nå i det hele tatt vet at det finnes noe som heter Blizzard bekymrer deg ikke nevneverdig).

Fase 4:
Du innrømmer stille inni deg at det var da jammen litt artig med denne fine grønnhårete alven du har skapt, som også jammen har klart å komme opp i level ganske fort. Ha, tenke seg til at om bare noen level kan alven få en fin ulv å ri på - da skal questene løses og monstrene dø på hurtig bånd ja! Ehem....selvsagt hvis du skulle gidde å sette deg ned noen timer i ny og ne selvsagt, det er jo så mye annet spennende å finne på.

Fase 5:
Er det mulig å innta mat intravenøst og lære bikkja å gå på do inne?

Et liv.

2009-07-20T06:28:00.000-07:00

89 år. 1068 måneder, 4272 uker og 29904 dager.
Var det du fikk.

Alle middagene som ble lagd, plasterlapper på oppskrapte knær. En finger som måtte lappes sammen, trøst når jeg var alene og redd, alle karamellene jeg fikk. Sommrene på hytta, eventyrene du skrev til meg. Triste sanger, latter og sinne. Omsorg og kjærlighet fra før jeg visste at det ikke var en selvfølge. Oppofrelse og ufattelig tålmodighet.

2 dager, 16 timer, for å rydde ut leiligheten din.
Et helt liv.

.....

2009-07-14T09:59:00.000-07:00

....og så var en epoke over....
Ordløs nå.

Sommer 2009

2009-07-10T12:08:00.000-07:00

Skal vi se, i dag skulle jeg sittet i Mumbai med en kopp grønn te og meditert over livets store spørsmål. Det gjør jeg altså ikke, jeg er hjemme.
Hjemme i egen stue stappet full av Paralgin Forte, men dog med vondt der og her, mens regnet pisker på ruta. Bikkja gidder knapt røre seg i sofaen hvis det ikke er snakk om mat, så det forsterker bare følelsen av å være mutters aleine midt i juli.
I og for seg noe jeg syntes er helt ok, bare jeg ikke egentlig skulle vært et annet sted.
Skuffa!

Jo fler, jo bedre?

2009-06-29T13:00:00.000-07:00

Hm...kanskje man skal se om man kan få lesere?
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/fb11ef55b2c06ab6f47ffbbad3371ef61b779189

The office

2009-06-29T12:31:00.000-07:00

27 grader på kontoret, klokken tikker inn på 0945.

Luften er stille og svetten popper ut av alle porene på hele kroppen.
Klokken 0947, vurderer muligheten for å kunne dra hjem og dusje, alternativt å tvinge flest mulig kroppedeler under vannkrana på do. Forbanner at jeg la yogaen på hylla.
0951, fortviler over at vinduene er selvmordssikret, de kan kun åpnes 2,7 cm.
2,7 cm betyr at jeg kun får inn støy fra ventilasjonsanlegget - et anlegg som ikke tilhører mitt kontor. Null luft.
0953, googlesøk "arbeidstilsynet", "finn.no" og "svalbard".
0954, fingrene sklir ut av tastaturet grunnet nedsmelting. Jeg formelig ser vannet fordampe fra vannflasken. Begynner å se luftspeilinger i enden av kontoret, pussig at savanner kan befinne seg i tredje etasje.
Prøver meg på nedkjølingsteknikken til vofsen min - *pes, pes, pes*.
0956, kollegaer titter inn og jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg har tunga 15 cm ut av munnen. Jeg oppnår kun å bli så tørr i munnen at varmtvannet i flasken min preller av tunga.

0959, på vei hjem.

The kindness of strangers

2009-06-19T05:57:00.000-07:00

Sånn rett før jeg sniker meg avgårde, nei vent! Jeg sniker ikke, jeg tripper fornøyd mot festlokalet og ventende glass med vin. Det er en viss stor forskjell på akkurat det!

Men iallfall - det er alltid noe og noen som dukker opp når man kanskje minst venter det og man egentlig ikke forventer at verden skal kunne vise seg fra noe annet enn vranga. I dag har vært en sånn dag, en ny liten luke er kanskje åpnet, og det sender gåsehud nedover ryggen min og gir meg muligens et snev av tro på karma igjen. Om luke klaskes igjen og ikke var på gløtt allikevel så er det faktisk greit, det er noe med å svinges i en retning hvor det er mange muligheter som er dagens opptur!
Kryptisk? Jess, men så vil jeg ikke jinxe meg selv heller. Bare glad nå!

Velvel, så var det da dags for en prestasjon i godt kollegialt samhold som venter og jeg regner med at det meste vil føles bedre etter et fingerbøl vin eller to. Nå: på med festfjes!

Musikk til arbeidsledigheten.

2009-06-18T11:59:00.000-07:00

I morgen er det dagen det skal holdes avslutningsfest for jobben som gikk til villhundene, og jeg er selvsagt i festkomiteaksjonsgruppa. Av de tingene som skal på plass er selvsagt en sylskarp, men sjarmerende quiz, pizzabestilling, pappkrus med dødningehoder og selvsagt Den Ultimate Spillelisten på spotify.

Det artige er at akkurat det er noe som har engasjert stort blant de arbeidsløse massene! Min erfaring nå er at ingenting er så effektivt som masseoppsigelser for å få frem gromlåter som Verdiløse menn, Highway to Hell, Stabbed, Kill 'em all, Fuck You, Times are a-changing og Its all over now på spillelista. Om ikke annet så skal det klinge gjenlyd av liflige toner i ørene mens vi melder oss inn i Nav-klubben og brusher opp CV-ene.

Det må sies at dette er den mest oppløftende oppgaven jeg har for tiden, og det er slett ikke så ille å arrangere en fest som kan renne over av sarkasme og galgenhumor. Kanskje det er her jeg har min nisje? Rett og slett komme inn i bedrifter som har gått til villhundene, det er jo noen av dem for tiden, og lage rabalderfester som gir gjetord langt inn i trygdesystemene?
"Fnuttes festforening for frafallende fastarbeidende" kanskje?

En mulig gjenoppliving?

2009-06-11T13:34:00.000-07:00

Joda, det har blitt sagt før og jeg sier det igjen. Tenk hvor artig det kunne vært å gjennopplivet denne blogg? Mulig dette blir et forsøk på det.

År 2009 har tema "reinvent Fnutt", litt sånn av kjedsomhet av selv og et genuint ønske om å sjekke ut mulighetene for å se om endringer kan være av det gode.
Så langt har dette medført en dristig hårklipp og oppsigelse. Altså, jobben min har gått rett til villhundene og skuta har sunket uten håp.

Akkurat det er litt i overkant av hva jeg hadde tenkt med reinvent..... Det var ikke jobben det var noe kjedelig med. Tanken var nok litt mer "hm, kanskje jeg skal bleke tennene og finne en ny spennende hobby". Men nå altså kan jeg jo ha kjempegleden av å finne en helt ny flunkende jobb i dette enkle markedet som er der ute for tiden. Topp!

Såh.... Be careful for what you wish for, you just might get it...

Å være litt usikker...

2009-02-18T11:49:00.000-08:00

Dagens tanke i sirkel,

1) Jeg lurer jammen på hva jeg skal gjøre når jeg blir stor?
2)**(fill in the blanks)***- jeg er per definisjon stor!
3) Jeg lurer jammen på hva jeg skal gjøre når jeg blir stor?
4)**(fill in the blanks)***- jeg er per definisjon stor!
5) Ja, du skjønner..

Hvorfor var man i voldsom opposisjon når man skulle ta de viktige valgene?
Jeg blir beundrende når jeg leser om de som visste hva de ville bli når de var 10 og ble det!
Kan man være litt eldre enn det og nå ville vite hva man vil og bli det?

Hvor la jeg swixen?

2009-02-16T12:55:00.000-08:00

Det viste seg å være umulig å motstå lysten til å putte planker på beina, så ja - det har blitt skitur.
La meg kjapt oppsummere.

1) Jeg var langtfra alene i løypa, og alle gikk fortere enn meg
2) Tre ganger falt jeg så jeg fikk gjennoppleve følelsen av iskald snø nedover nakken
og i korsryggen
3) Fransk familiefar lurte på hva jeg ventet på mens jeg sto på toppen av en bakke og
lot som jeg pusset briller.
Dette fordi jeg ikke ville falle, noe jeg regnet med som en given, foran fransk familie på tur
4) Det er mulig å pusse riper i brilleglass
5) Å fjerne gammelt klister kunne muligens vært en potensiell ide - mental note to self

Kommer våren snart?

To ski or not to ski.

2009-02-11T11:28:00.000-08:00

Overskriften kunne godt dreid seg om hvorvidt det er mulig å komme seg til og fra jobb med ski toget, noe det er nærmest umulig å få til. Hvor vondt, raserifremkallende og nedbrytende det er å forholde seg til at nsb stjeler av fritiden min skal jeg ikke skrive mer om nå.
Neida, det skal dreie seg om noe langt mer sesongbetont - snø!

Her i tigerstaden er det nå snø i store mengder. Det er hauger med snø i sjatteringer fra relativt hvitt til skikkelig skittengrått. Ingen stor fan av snø har jeg noengang vært, men etterhvert som man har blitt voksen har jeg innsett at jeg må finne måter å akseptere skjebnen min på. Min knattenboer skjebne. Så inntil jeg får gjort noe med det må snøen og vinteren takles. Dvale har vært vurdert, og delvis forsøkt, (til opplysning er dette noe omgivelsene ikke klarer å forholde seg til, som jobb f. eks). Emigrasjon er alltid oppe til løpende vurdering, men så langt har lottogudene eller jobbkeiserne ikke vært på min side.

Ski. To planker av ymse materiale, staver som sikkert er som alle andre staver og sko som passer med tykke sokker i - veldig norsk. All denne herligheten er selvsagt gjemt bakerst i boden og er ikke sett siden, ja siden det var langt triveligere ute og jeg fant de under en flytteseanse. Nå har det seg slik at jeg bor rett ved en sådan lysløype og til min store fortvilelse har ett eller annet gen, som må være nedarvet fra da mine forfedre slo sine kvinner ned med klubber og dro de til hulene sine, slått til. Jeg har vurdert å gå på ski! Grøss und gru!

Jeg er ingen outdoorsy nordboer med røde eplekinn, kvikk lunsj i veska og hytte på fjellet. Så hvorfor ski, og hvorfor nå? Hvis dette har noe å gjøre med at jeg har rundet 30 - la med legge til at det er med god margin, og det er en indikasjon på hva som kommer er jeg bekymret. Dypt bekymret. Og jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å nedkjempe skilysten, eller kanskje det hadde vært hygg med en liten, bitteliten tur?
*håpe våren kommer asap*

2009

2009-01-06T12:52:00.000-08:00

Det nye året har akkurat startet og det er jo kjekt. Nå var 2008 et helt respektabelt år i det fnuttske liv, og jeg lider av tro på at 2009 kan bli fint det også. I skrivende stund er det permafrost ute, og kulde kombinert med alt for tidlige morgninger gjør en nærmerst katatonisk. Som tidligere nevnt er dvale veldig nærliggende.
Men det er også noe forfriskende med januar, det er nytt og Prøysensk med blanke ark und so weiter. Ja. Det er rett og slett litt fint!
Vel, jeg vil egentlig bare gi litt liv til denne siden sånn tidlig i januar - tror det er god karma for resten av året. Nå er det kose dyne og pute tid.

Brann og hvem som brenner

2008-12-13T08:16:00.000-08:00

Det har brent i Oslo i natt. 6 døde og 13 skadde, avisene bruker store typer, og mediebildet er fullstappet av reportasjer og bilder.

Så leser jeg en artikkel i en av de største avisene og kan sakse ut følgende:

Seks personer omkom natt til i dag i det som er den
verste dødsbrannen i Norge på mange år.

Hm, er det selektiv hukommelse som kommer til uttrykk, eller er 7 polakker som døde i brannen i Drammen ikke verdt å nevne i denne settingen?

Vinterdvale

2008-12-02T03:51:00.000-08:00

Vi skriver 1. desember og vi har startet vinterdvalesesongen. Jess, dagene er drivende lange, initiativet lik null og stemningen er laber. I tillegg til vinterdvalemodus snakker vi også en fremtredende versjon av Sibirsk Sovesyke Syndrom.
Egentlig er jeg totalt uegnet til noe annet enn å kro meg rundt mellom varme, flyffy dyner og myke puter. Eventuelt avbrutt av korte opphold på innbydende sofa med grovstrikkede pledd, og hurtige visitter til kjøkkenet for små fristelser som kan nibles i nevnte dyner og pledd.

Det ligger i kortene at all vitalitet ble gjenværende i sensommersesongen, og nå er det en daglig kamp for å leve opp til alle disse tingene jeg er nødt til å forholde meg til gjennom hverdagene. Hm. Deler av hjernen min nekter å godta at det ikke er sosialt akseptert, eller godtatt av banken, arbeidsgiver eller hund at jeg vil nyte litteratur mellom langvarige naps - frem til mars. Jo da, jeg har jo forståelse for at ikke alle og enhver til, for enhver, passende tider kan gjøre som man vil. Det jeg ikke liker er at ikke jeg kan gjøre det jeg vil – til enhver tid. Jeg mener, når man er i dvalemodus med Sibirsk Sovesyke Syndrom er det nesten ikke til å holde ut og i det hele tatt tenke på alt jeg må tenke på.

Flyffy dyner venter, og jeg skal suse inn i seng, og fortrenge at det er en ny dag med masse nye forventninger allerede om stusselig få timer.

Sannheten om meg...

2008-11-19T11:42:00.000-08:00

Min kjære våkner og forteller om artig drøm han har våknet fra.

- også løp vi i gjennom snøen og vet du, pelsdotten løp oppå snøen!
- hm
- ja, hun var Legolas!
- mhm
- og jeg var Aragon, artig! Så kom vi til en skog og en lysning og alver og...
- var jeg med?
- ...
- var jeg??
- joda, men...
- og?
- du var gimli...

Det er noe luskent når kjære ser deg som en hårete dverg med øks...

Mitt liv som film

2008-11-18T10:58:00.000-08:00

Du vet når alt egentlig skulle vært perfekt, og alle på utsiden sier at du har det så bra og skulle være så stolt og glad - og du ikke er det?
Når en skulle ha feiret og krøllet seg sammen på laubærkransen, men heller vil finne en granbusk å vegetere under? Vel, uavhengig om det betyr noe for deg eller ikke, så er det den høyst reelle situasjonen akkurat nå. Når jeg skulle fokusert på ting som de er, bruker jeg mye tid på å fundere på alle de tingene som ikke er.

Jeg har en venn som har det med å komme med ting å tenke over, akkurat når jeg trenger det.

- hvis livet ditt var en film, ville du betalt for å se den? -

Min første innskytelse er Ja selvsagt! - det er jo meg det dreier seg om og det vil jeg da opplagt se. Det var den narsistiske siden min. Så begynte jeg raskt å vurdere hva slags film livet mitt er akkurat nå.

Så langt varierer det mellom en sør-europeisk film noir fra tidligere tider og en scene fra "Du levande".

Og ja, jeg vil fremdeles betale!

Verden i endring

2008-11-05T12:01:00.000-08:00

Ting som tyder på at verden er litt andreledes enn for en uke siden;

1) Satyr blir intervjuet primetime på NRK, og Satyricons nye album er en påkostet produksjon made in USA
2) Andre skumle frontfigursatanister står frem som homofile klesdesignere
3) Usa velger en afro-amerikaner til president
4) Fnutte har blitt eier av ullundertøy

Verden er ikke helt som før, og det er en god ting - tror jeg. Ull klør.

Falling down

2008-10-26T11:47:00.000-07:00

Mens jeg står som smurt smør inntil en dresskledt mann kl 07:47 på et av NSB morgentog, kan jeg ikke annet enn å undres over når noen kommer til å ta en "Falling down" på de norske statsbaner. Det er ikke manglende punktlighet, det er ikke meldingene om togmangel, personalmangel eller materiellmangel. Ikke skyldes det signalfeil, sporforsvinninger eller knapt-eksisterende beviligninger heller.

Det er selvsagt all of the above som gjør at jeg undrer på når en eller annen stakkar på vei til eller fra jobb kommer til å få nok. Når frustrasjonen over å daglig miste dyrebar fritid blir for stor til å kunne tas ut på familien hjemme.
Prøver å vri hodet mitt ut fra armhulen til den dresskledte og tenker at - det må da være mange her inne som mens morgensvetten renner har lyst til å dra frem kniv/rifle/bazooka/sprettert og lage en skikkelig morgenmassakre. Har nemlig en mistanke om at når man har frosset litt for lenge, mistet litt for mange timer fritid og blitt fortalt en gang for mye at det mangler tog kan ting og tang lett kortslutte i et menneskesinn.

Det er litt tamt når man skriver under protestbrev og overlever en minister, vi vet alle at det blir ikke noe fart på dobbeltspor utbedring av den grunn, og det er her jeg vil tro at litt god, gammaldags gla`vold vil kunne, om ikke legge nye skinner, iallfall få mer oppmerksomhet!

Imens jeg funderer er jeg i alle fall glad mannen i dress bruker deodorant...

Min fot er satt ned!

2008-09-24T11:59:00.000-07:00

Jeg vil ikke være enig! Jeg nekter herved å ende opp som et menneske som nikker og samtykker! Jeg velger å sette minst en fot ned for å la meg sosialt kue til å delta i samtaler jeg finner unødvendige - unødvendige fordi de er intetsigende/diskriminerende/handler om bleier/er fordummende. Nei, jeg mener ingenting om at noen er ute av et tv-program, men jeg mener masse om at bra band skal ha sin siste konsert. Jeg vil rett og slett ikke bare flyte med.

Lett passiar høres i rommet, det tygges og nesten-slurpes og stemmer summer sammen.

Så høres en stemme, akkurat høyt nok til at flere en tre hører den.

Fnutt: Nei, jeg syntes ikke var ekkelt med sanitetsforholdene i Karachi. Det går fint an å gå på do uten papir.

Sånn!

*phu*

Lunsj i ny kantine er tøft...

Også et nytt kontor..

2008-09-23T01:19:00.000-07:00

Jeg har et nytt kontor, eller - jeg sitter på et nytt kontor. Det er litt uvant og litt fint. Fremdeles er det ganske upersonlig, med rare figurative bilder på veggene og en knust glassramme som står halvveis bak et bord. Det bordet vet jeg ikke helt hvorfor står her inne, men jeg har begynt å stable tebokser og permer på det. Det skjuler den knuste rammen, nesten.

Utenfor vinduet er det et stort airconditionanlegg, ikke veldig pent, men det minner meg på at joda, det kommer inn frisk luft. Hvis det er luftanlegget til denne byggningen da, akkurat slike tekniske ting har jeg ikke satt meg inn i ennå. Og det skal jeg vel egentlig heller ikke gjøre, men ettersom jeg har tenkt å bli her en stund er det sånne ting jeg kommer til å lære. Om en liten stund vet jeg hvor all den friske luften som kjempemaskinen utenfor vinduet mitt havner. Det blir bra.

På lampeskjermen på den gamle lampa jeg ikke bruker er det satt på et "ikke mobb kameraten min" klistremerke. Et sånt som forestiller en hånd. Det får meg til å tenke på barneskolen. Det var ganske så in å ha minimum to "ikke mobb kameraten min" klistremerker, eller aller helst buttons på seg. Vi skulle ikke mobbe de som ikke var like eitranes melkehvite som oss. Det ga en følelse av solidaritet og å gjøre noe viktig. En gang for lenge siden har noen sittet inne på dette kontoret og sikkert tenkt at det var lurt å henge opp et "ikke mobb kameraten min" klistremerke på lampa over pulten. Så glemmer man det ikke i løpet av dagen.

Jeg har det ganske fint her inne. Stolen er passe myk og pulten bare litt for høy. Det som er litt skummelt er at rett til venstre ganske høyt oppe på veggen henger en veggklokke. Den går feil, men ikke hele tiden. Den går feil i et ikke ennå oppdaget intervall. Det er veldig rart, og gir meg en liten anelse av at her kan man ikke si noe for sikkert, for tiden har slått seg vrang og har bestemt seg for å leve sitt eget liv.

Jeg liker høst..

2008-08-19T12:38:00.000-07:00

Høst er fint, høst er topp. Kjølig og frisk morgenluft, vepser og bier drar til Hades og vi aner starten av vakre høstfarger. Eller forråtnelse, alt etter hvordan man ser det.
Å sitte inne, varmt og godt mens regnet plasker ned utenfor er også stemningsfullt og hyggelig. Nesten like hyggelig som å slepe hunden rundt i skogen mens man kjenner de iskalde regndråpene tvinge seg inn gjennom huden og true med å omforme deg til en stor baderynke.
Det er sannelig en fin tid vi går inn i, jeg kan nesten ikke vente til frosten er her med hele sin tyngde og omdanner omgivelsene til en mørk, kjølig grøt.

Og om ikke det er nok, folkens, så kommer straks vintern også!

Litt dement?

2008-04-09T11:16:00.000-07:00

Det er jammen pussig hvor fort tiden går, og hvor lenge man kan nesten glemme at man har en blogg. Eller så har man ikke hatt så mye på hjertet. Eller bare vært i et skrivekoma over lenger tid.
Tja, jeg tror all of the above passer inn, men makan da - jeg får da se å skjerpe meg!

Akkurat nå har jeg brukt de siste tre dager på å være sint. Ikke på noe spesielt eller spesielle, jeg har bare vært direkte fly forbanna på tilværelsen uutholdelige letthet. Og nei, jeg tilhører ikke de pms-plagede trollene heller. Da jeg våknet i dag tidlig kjente jeg meg rødglødende av raseri, noe som ikke er en udelt positiv opplevelse.

Så jeg trampet en tur i hurtig tempo med min lille hårball, hvorpå vi møtte på gansterkatta som bor noen oppganger bortenfor min. Det er en skikkelig skummel katt! Den ser ganske uskyldig ut, men naboer har allerede advart meg. Det er en gangsterkatt av verste sort...Den er nemlig ikke redd hunder!

Og siden min hårball har matchvekt på 4,4 kilo ligger hun tynt an. Særlig siden det er 4,4 katteelskende kilo. Mens andre katter fyker opp i trær eller bare setter seg ned og skuer nedlatende på hårball, kvesse gansterkatt klærne og kommer etter oss. Hårball har nesen fylt av liflige pusedufter og entrer et stadie av pusehysteri i glede av å snart kunne få leke med pus - hårball aner ikke farene.

Jeg ser gansterpus krumme rygg til avspark mot hårball, i noe jeg vil anta hadde blitt en lett kamp. Så jeg må faktisk bruke sinne til å jage bort en pus som holder på å gi hårball deng...
Jeg som trodde jeg skulle få brukt raseri til å finne løsninger på iallfall et av verdens minste problemer...

Our time won`t live that long

2008-01-23T08:09:00.000-08:00

Siden mandag har jeg hatt den i mitt eie, men ikke gjort noe annet å se på den. Lukket den opp og tatt en titt inni. Men det har så langt vært det eneste.
Har heller satt på tv-en eller åpnet en bok, mens jeg har skult bort på den, der den har ligget på stuebordet.

Men nå har jeg gjort det. Usikker på hva jeg vil få høre og hvor i forventningslandet den vil lande, har jeg satt den på. Madrugadas "Madrugada".

Det er en avskjed med et band som siden 1999 har vært en trofast følgesvenn gjennom mange og mystiske stadier i livet mitt. Melodier og tekster jeg kan ned til den minste nerve.

Ok, jeg har en tendens til å ha følelsene utenpå kroppen, noe som kan være litt too much. Allikevel sitter jeg nå sitter med stor klump i halsen, og tenker at det er et dokument så monumentalt over Knattens beste band og en fantastisk gitarists død, at det vil bli min følgesvenn i lang tid.

Og jeg har ikke kommet til "Our time won`t live that long" enda.

Deilige januar!

2008-01-09T13:05:00.000-08:00

Nok et år - jeg er en julesurvivor. Og når man har gjennomlevd denne helvetestid på jord, kommer januar. Januar er sannelig en fantastisk måned, særlig i Tigerstaden og får vår Fnutt.

La meg liste opp bedrøvlighetene som har inntruffet til dd:

* Det er januar. Og ja, det er grunn nok til å komme på listen.
* Jeg kommer til å bli et tall eldre i år, og det blir jammen stas.
* Hunden min er liten. Slaps, søle, asfaltgørr fra meningsløse
mennesker med pigger og bil gjør henne til en gjørmepøl etter hver tur.
* Entrer jobb hvor jeg skulle ha vært i paradis, men møter tagga vinduer og overvømmelser.
* Har fått flott smerte i kneet, som gjør at jeg regner med at slutten er nær.
* Vært på MR-scanning for hodepine som har blitt min ubudte venn. Slutten er nærmere.
* Klesvaskhaugen er ikke borte etter ferie i klimahøl.
* "Feiret" romjul i bergen, se punkt over.
* Jeg er fremdeles på Knatten.

Såh, her står lyspunktene i kø og jeg regner med at februar blir enda bedre.

Det er en grunn...

2007-12-21T15:48:00.000-08:00

...til at det kommer et livstegn. Det er jul og det er på tide å forbanne denne tiden på året da røde nisser og ribbefett prøver å ta livet av livsgnisten.
Juletrær fulle av midd, gaver som skal kjøpes av meningsløse grunner og denne påtatte - nå skal vi jammen ha det hyggelig dere - stemningen.

Hukommelse er en flyktig ting. Røffly 1. januar hvert år, er det mentalt bestemt at neste jul skal tilbringes i land hvor jul ikke feires. Men flyktige ting har en tendens til å være, ja, flyktige - så nok en gang ender jeg opp her på Knatten og lar min forbitrelse ramme hardt og nådesløst mine omgivelser.

Dog, er man da ikke direkte kjip, så julegavene i år er "alternative julegaver" - penger til formål verdt å støtte. Som dyr, altså dyr mennesker mishandler gjennom hele året, og mennesker som meg gir penger til for at noen andre skal prøve å få de til åoverleve, så igjen mennesker kan fortsette å være fryktelige.

Hm, ikke bare forakter jeg jul - det er noe med hele menneskeheten...

1 & 2

2007-07-18T10:30:00.000-07:00

Også går man på trynet - igjen... Og da er det jo ikke så mye annet enn to valg..

1) Virkelig leke på motorveien

2) Ta i bruk medfødt sarkastisk tilnærmelse til tilværelsen

...det ble alternativ nr. 2 denne gangen også...

La oss håpe det varer...

Hem...

2007-07-15T11:35:00.000-07:00

...når Fnutt stiller i hotpantstruse, grønn hood og vinglasset i hånden på en søndagskveld, forstår jeg at eksens nye dame blir litt rar.

Når hundehelgepappan skal ut å gå med monsterhunden, hadde hun sikkert håpet jeg var en inntørka rosin. Men når jeg er 17 år yngre - avslappa og med god karma, blir det bare artig - for meg..

*mental note to self - det ekke sikkert at du ser så artig ut i hotpantstruse*

*mental note er ignorert*

R.I.P

2007-07-13T08:12:00.000-07:00

Det er ganske pussig når et fremmed menneske dør og det gjør en trist.
Slik som at Robert Burås er død. Her sitter jeg på jobb og aner fred og ingen særlig stor fare - og nyheten tikker inn på nettavisene.

Selvsagt er det alltid rart når noen på 31 år dør, men når det er en person som har skrevet og medvirket til å skrive musikk i et band jeg har hatt et sterkt forhold til siden 1999 - blir det ektefølt trist...

Vel, en skål for deg - og kryssede fingre for at Madrugada ikke dør med deg!

2007-07-09T10:47:00.000-07:00

Opplevelsenes pris.

Jeg er rastløs, kan ikke sitte her på knatten og la resten av verden fyke forbi - jeg må ut!
Siden jeg har vært en del ute på tur det siste året, har ikke hjernen min forstått konseptet "må jobbe litt, for å få penger til ny reise". Hjernen min motarbeider meg og nekter meg til og med å pakke bort kofferten min fra forrige tur.

Jeg mistrives forsåvidt ikke her, jeg bare hater det dypt og inderlig. Når alle de andre rare menneskene finner seg reder å bo i, og jobber å bli grå i - sitter jeg og tenker på hvordan jeg kan få kommet meg til sted jeg antagelig er mer genetisk tilpasset til å være.

Rett og slett sånn passe frustrert over et voksenliv som jeg egentlig ikke har funnet nøkkelen til hvordan fungerer. Når man ikke vil noen av de samme tingene som vennene sine, og man blir ansett som artig eksentrisk av noen, håpløst egoistisk av andre - syntes jeg verden er grå og vemmelig. Eller, det er helt topp å være eksentrisk og egoistisk, og jeg har det fint her i mitt egne lille univers - vil bare flytte universet mitt ut av knatten!

Host...

2007-05-07T12:59:00.000-07:00

Vårforkjølelse er kjempestas! Jeg håper jeg får den hvert eneste år!

To dager uten stemme, en dag med grus i halsen, feberhete netter og uante mengder gørr. Det er fryktelig synd på meg, når jeg er syk er jeg syk - og det er en eim av bambi-øyne-aura rundt meg.
Selv om ikke verden kaster seg foran mine føtter og tilbyr meg Kleenex med balsam, biter jeg tennene sammen og håper på bedre tider... *måtte de alle få grimme forkjølelser*

Bare denne djevelske basislusken forlater min kropp skal verden ut og erobr...eh...gjenoppda..nei...tilstedeværes.

*romstere etter nesespray*

Tamtatata-ram! Det skjer igjen!

2007-04-11T12:19:00.000-07:00

Det er en sann gledens dag - Fnutts hjerte er oppstemt, frydefullt og munnvikende trekker seg hyppig opp i brede glis.

Gode, gamle helter vil på nytt gjennoppstå! Bekreftelsen på at Mötley Crüe på nytt vil innta tigerstaden har kommet, og hva kan glede Fnutt mer? Det ble store gledesutbrudd, og barnslig fnising akkompagnert av favorittlåter - noe som medførte rare blikk fra kollegaer. Men slikt ignoreres enkelt ved å vri opp volumknappen og synge litt høyere. Kollegaer rygger da ut av kontor og lar meg stort sett få være i fred resten av dagen - hurra!

Det har skjedd tidligere også, så forventningene er klart store - denne gangen også.

Selvsagt vil skjebnen det slik at jeg ikke engang vil være her på Knatten førtskommende lørdag når billettene legges ut, og det medførte store mentale svingninger og antydninger til seriøse prikker og krøller. Men det finnes en 80-talls rockegud som ville det slik at snill person har sagt at billettkjøp vil bli gjennomført. Mental helse bevart, og planlagt tur til varmere strøk kan gjennomføres.

I sannhet en fin dag i gamle helter tegn!

Feriefrykt...

2007-03-18T12:06:00.000-07:00

I løpet av uken har jeg gjort en artig observasjon av mennesker.
Som ny-singel og fylt av god karma, har jeg bestemt meg for å realisere planene om å besøke barndomsvenn. Noe som i og for seg ikke er særlig spesielt.

Men når jeg entusiastisk beretter for folk at nå er billettene til Karachi booket, reagerer folk temmelig merkelig. Det er som om jeg brått har fått varige nedsatte sjelsevner. Hvorfor i all verden skal jeg holde på å reise til slike terrorland - vet jeg egentlig hva jeg utsetter meg for, enhver kvinne vil bli steinet for den minste ting. Jeg noterer meg at folk har fryktelig liten tillit til meg, og antar at jeg vil sleive rundt i Karachis bakgater i bikini. Noe jeg forsåvidt ikke har planer om.

Min venn har sendt meg en del praktisk info om livet i Karachi, og i naboleiligheten er det visst geiter! Han er allerede i gang med å planlegge hvor vi skal shoppe kule pakistanske klær til meg, og jeg skal være med han på jobb som engelsklærer, og kjenner jeg han rett blir det mange kvelder med ferskpressa juice, grønn te og ansiktsmasker!

Det er bare så ufattelig mye mer stas enn å dra på en chartertur til Gran Canaria. Jeg tviler på at jeg vil se en eneste brunost eller VG - og heller ingen nordmenn i grilldresser! Det er ferie for meg!

Single in the city...

2007-03-07T09:53:00.000-08:00

Fnutte ankommer arbeidssted, og det er en mørk og regntung tirsdag morgen.

Dagens nyhet over morgenteen er Fnuttes nye status som singel. Med tanke på at det er kun jenter rundt bordet, kunne man kanskje tro at sympatien ville flommet. Nope...

- Så bra! Da får vi igjen høre om singellivet ditt! Du vet, vi har ikke noe liv!

Hurra for meg...

2007-03-02T13:43:00.000-08:00

BabyShop et sted i tigerstaden, klokken 16:02 fredag.

Fnutte entrer ukjent territorie og lukten av mødre river i nesen. Beibi gjenstander truer med å suge opp all oksygen og blide, blonde damer iler til for å bistå noe de antar er en vordende mor.
Fnutte kjenner på angsten mot det rosa og lyseblå helvete - svelger tungt og begynner å snakke:

- Hvor har dere sånne bæreting?
- Bæreting?
- Eh...sånn BabyBjørn?
- Ja! Det er der borte. *smilende butikkdame med stjerner i øynene*
- Fint, da finner jeg det...

Fnutte brøyter seg vei gjennom ting som er tatt fra en surrealistisk film fra Italia røffly rundt 1927.

- JA, HER ER DE!
- *rødme* Fint jeg tar det herfra..
- Dette er stjernemodellen! Den har sånn meis i ryggen og mange innstillinger og kan justeres etter vekt og er ja..(her er de smilende øynende fokuser på min ikke eksisterende babymage)
virkelig det beste av BabyBjørn på markedet i dag.
- Eh....
- Også har vi fått inn en nyhet!
- ?
- Det er en bæreslynge i stoff, som du bare drapperer rundt kroppen og har beibien inni! Er den ikke fiiiin? (langt blondt hår og moderlige øyne blir nesten ekstatisk)
- *kan du gå nå*
- Ja, du får jo bare si ifra hvis du trenger mer hjelp - og inspirasjon *blinkblink*

- Hvor mange kilo kan jeg ha i en BabyBjørn?
- Opp til 10 kilo, og du kan snu ansiktet frem og bak, alt med enkle grep!
- Ja...Jo... *fikle med snorer og slikt*
- *veldig stirrende på Fnuttes ikke eksisterende kul på magen*

Det er nå Fnutte finner ut at nok er nok og sannheten må frem.

- Du skjønner, jeg skal ha den til hunden min. Hundens far vil ha en slik når han går på lange skiturer, og jeg skal på utslitende pub-til-pub runder.
- *vantro*

Menn i hvite frakker unnslapp jeg såvidt med en liten finte - med BabyBjørn under armen.

Fetisher

2007-01-31T11:57:00.001-08:00

Mange har en eller annen fetish. Lakk, lær, sko, tåsuging, iskrem, bondage - det er en stor verden av hva mennesker liker og ikke liker. Og uten å avsløre mine egne preferanser, har jeg observert et rart fenomen...

Hunden min har fetisher. Hvor vanlig dette er vet jeg ikke, men i over et år nå har jeg observert min lille pelsdott. Det startet ganske uskyldig med lek med ulltøffel. Lite visste jeg hvor dette skulle bære hen. Nå humper hun rundt på den samme ulltøffelen flere ganger daglig. Ja, det er en jentehund...
Har hun for eksempel vært på besøk hos noen andre, løper hun rett bort til ulltøffelen og humper ivei så tunga slenger og pesingen minner om noe man kan se på film... Dette har ført til mang en latter fra mine bekjente, for hun humper på enhver tøffel som kommer i hennes vei.

I helgen var vi i lystig lag, og vertskapet hadde sånne sorte monstertøfler med klør. Min lille øyesten gikk bananas og samlet begge monstertøflene til en stor monstertøffellump med klør, før vill humping pågikk til almen forlystelse. Det er i slike øyeblikk jeg lurer på hvorfor jeg ikke har gullfisk..

Vel, humpingen har jeg vent meg til og på en måte akseptert som en del av psykohundens manglende sexliv.

Det er da jeg oppdager en ny fetish... Matmors høye støvler - gjerne i skinn.
Pelsdott har saueskinn, kaninskinn, pledd, spesialdesignede hundeliggeting, myk sofa og seng, men hva velger hun?

Jepp, mine høye støvler i svart skinn. I den kalde gangen ruller hun rundt og smyger seg nesten inn i matmors skinnstøvletter og ser skammelig fornøyd ut. Hva som er attraktivt for pelsdott med dette vil jeg ikke forholde meg til engang - jeg konstaterer bare at det er mulig at hennes ligge-i-sengen-med-matmor privilegie snart blir inndratt...

Fornøyd, hårpleie og pensjon...

2007-01-17T10:20:00.000-08:00

Min selvvalgte semi-isolasjon viser seg å medføre frukter. I form av en anelse energi til å utføre oppgaver som lenge har vært forsømt.

Her jeg sitter nå har kroppen min blitt utsatt for klorvann med medfølgende uvante ben- og armbevegelser. Den har blitt satt i et lite rom med fryktelig varm luft og påfølgende kald dusj. Enn så lenge har ikke kroppen slått seg vrang, men den sender tvert imot signaler til hjernen om at dette var en artig adspredelse.

Hjernen på sin side har fått sett mer kroppshår og fete kvinne-og mannskropper enn godt er, og innser at klorvannshaller tydelig tiltrekker seg mennesker med avslappet forhold til fett og intimhårpleie. Noe hjernen min finner litt snodig, men den har slått seg til ro med at det er vel bare slik det skal være i en klorvannshall.

Vel, tilbake i heimen har kropp fått koblet ut og hjernen har hatt overskudd til å lese gjennom fiffig lektyre som "din fripolise og alternativ sparing til pensjon". De hjernecellene som ikke la seg inn til rehabilitering for "skade av overdrevent vokseninnhold i tilværelse", satt sammen artig mail til fripolise/pensjon/kjipe-kjedelige-menn-i- grå-dresser firmaet, om hva de ville anbefale at jeg gjør med disse papirstykkene de har sendt meg.

Så...nuh føler jeg at jeg har bidratt nok i dag og trekker meg tilbake i hiet mitt!

Mørkevinter

2007-01-15T12:36:00.000-08:00

Jeg vil være i fred! Jeg vil ikke snakke med alle og enhver!
Dette konseptet fungerer ganske dårlig, verden rundt meg vil rett og slett ikke akseptere at jeg har en særdeles innadvent periode. Samfunnet ser på meg som en middels avviker, opplagt med varige sjelelige skavanker...

Jeg siler alle mine telefoner, og blir nesten ilter når folk ringer to ganger på en dag... Skulle det ringe ett ukjent nummer, ler jeg hånlig mot min mobil og rister oppgitt på hodet.
Jeg prøver ikke å være ekkel, ikke være kjip eller avvisende! Det er bare det at jeg ikke forholder meg til alle disse menneskene akkurat nå. Det er mange av dere som er både hyggelige og vennlige og sikkert bryr dere om meg - men akkurat nå liker jeg å være i mitt eget univers.

Men jeg kommer sikkert ut til våren!

Jihaa!

2007-01-02T11:45:00.000-08:00

Jeg har overlevd nok en jul! Og romjul og nyttår!
For å toppe det hele er det et helt år til nissehelvete- og pyntemarerittet kommer tilbake.

O`frydefulle januar med lange mørke kvelder, og ikke et julekort å skue!

Tilstandsrapport.

2006-12-19T11:22:00.000-08:00

Frydefulle tid på året, jeg håper det alltid vil være akkurat som nå!

Brillene mine dugger hver gang jeg kommer inn etter å ha måttet være ute. Luften er så tørr at jeg ikke kan bruke linser uten å måtte skrape de av øyeeplet etter ti minutter. Håret er deilig elektrisk og står som en matt glorie av tuster rundt hodet mitt stort sett hele tiden. Huden har fått et nydelig skjær av gustengrått, en vakker farge som fremhever de fine lilla posene under øynene.

Julebonusen løp ut av kontoen og inn på bilreperasjonsmannens konto. Mobilen ble stjålet og jeg er så heldig å få en skikkelig møkkatelefon som erstatning. Søster drar til varmt land i morgen tidlig, i morgen tidlig skal jeg skrape is av leiebilen. Sjokoladen i julekalenderen jeg måtte kjøpe til meg selv smaker frydefullt syntetisk og inneholder garanert asbest.

Gleder meg allerede til fortsettelsen....

En liste...

2006-10-11T12:32:00.000-07:00

Fordeler med på komme hjem fra tur til mafiaøy......

Jeg oppdager at jeg bor i en fuktig isboks. Klær som ble vasket for 3 dager siden er ennå ikke tørre.
Eneste lært av nytt språk er "molto stupido" - og det har ikke imponert noen ennå.
Hvor ble alle menneskene av? Jeg er brått ikke vant til ikke å ha masse mennesker rundt meg.
Looken som smultbolle forsvant ikke på Gardermoen.
Redd banken kommer for å knuse knærne mine.
Etter en dag er alle lei av å høre mine fabelaktige historier.

Kjeder meg....

Hvor ble den av?

2006-10-08T12:29:00.000-07:00

Hjemme fra mafialand og min blogg er il destrutto...

Så..dette er kun et forsøk på å se om den fremdeles lever...

2006-09-19T11:37:00.000-07:00

Jeg lider av akutt handlingslammelse. Jeg skulle nå ha gjort en milliard ting, men jeg ender med å sitte og se på et tv program jeg er sikker på ødelegger hjernen min. Mens klokken tikker og min forestående ferie kommer krypende raskere og raskere, sitter jeg - godt plantet - i sofaen og tenker at hvis jeg ikke skrur av tven asap vil jeg sikkert snart kaste opp.

Sulten er jeg også, sånn det river i tarmene og jeg føler meg som Kate Moss, sulten. Får jeg kommet med ut på kjøkkenet? Nope.... Kofferten står og ler mot meg og lappene med alt jeg skal huske er ustrukturert strødd på bordet foran meg.

Ah! Jeg ante ikke at det var mulig å ligge i sofaen og føle seg stressa over å ikke gidde å gjøre en tøddel...

Hm, kan noen bestille en pizza til meg?

Å kjøpe, kjøpe mer og enda mer

2006-09-13T13:07:00.000-07:00

Når store deler av dagen går med til å tenke kløktige tanker om hvordan få andre mennesker til å forbruke mer, får Fnutte fnatt.
Når store deler av dagen går med til å se på tall, høre om tall og tenke på tall, får Fnutte fnatt. Når store deler av dagen går med til å høre på andre intetsigende mennesker snakke om tall, jobbe med tall og diskutere hvordan noen kan kjøpe mer for å få høyere tall, får Fnutte fnatt.

Hvordan endte Fnutte her? Hvilken skummel ondskap fikk henne inn i en slik bane? Tall, forbruk, kjøp mer, enda mer og helst aller mest..
Det strider mot hele Fnutts univers, personlighet og i det hele tatt - det er jo rett og slett komplett meningsløst!
De eneste tallene som er små og det ikke tenkes på, er tallene på Fnutts lønnsslipp.

Må ha ny jobb nå!

Noe positivt...

2006-08-29T11:41:00.000-07:00

Det er iallfall en ting som er positivt i en noe mystisk tid - og nå skal jeg forsøke å ikke ramse opp alle mine misfornøydheter - det er høst!

Det betyr at jeg kan sitte inne på stumpen min i sofaen, med plenty stearinlys, røkelse og egyptisk lakriste, uten at noen kan si at jeg heller burde vært ute og gjort sunne, sporty ting i sola. Jeg kan ligge i sengen fra klokka sju en helt vanlig dag og lese bok til tre om natta, uten å føle et eneste snev av dårlig samvittighet.

Frydefullt kan jeg høre regnet piske mot vinduene, og er jeg heldig kommer det lyn og torden rett over huset mitt!

Kreative lyster melder seg og jeg føler nesten som jeg har våknet fra sommerdvalen!
Ok, nå er det ikke lenge til ferie i varmere land, men når jeg blir lei av å spise fantastisk mat, drikke fabelaktig rødvin og pugge fortreffelige verb, kan jeg alltids tenke på at jeg skal hjem til knatten og høststormene! (Nei, det var ikke sarkastisk, bare et bevis på at det tydligvis finnes et likemøkkaværgen i meg allikevel)

Det aner meg allerede at jeg kommer til å bli nødt til å ta tilbake halvparten av mine entusiastiske yttringer når det har regnet så mye at jeg har blitt grå og det ligger sluddesørpe overalt, men for nå er jeg meget fornøyd med fine, fine høsten!

Intet nytt fra fronten..

2006-08-22T00:27:00.000-07:00

Jeg er syk og full av selvmedlidenhet. Jeg ligger på sofaen og kan ikke gjøre morsomme ting i det hele tatt. Jeg kan ta opp umulige kjærringsysler som strikking og Oprah titting.
Slikt blir det ingen artige historer av, det eneste som kan være morsomt er de smertestillende pillene jeg må ta, men det er mest artig inne i mitt hode....
Ta dette stusselige innlegget som et tegn på at de er liv, dog litt stusselig liv...

Vår heltinne vil komme sterkere, ehhhh, iallfall tilbake!

Ikke i min verden!

2006-08-01T12:16:00.000-07:00

I en perfekt verden vil det ikke forekomme følgende - iallfall ikke på en og samme dag:

Veps som flyr rundt pizzakjøpested
Veps som flyr mellom solbrilleglasset og øyet mitt
Veps som skaper vill panikk i pizzakø på Ekebergsletta
Onde barn som ler av dødstruetFnutt med veps mellom solbrilleglasset og øyet
Brus i pappkrus som, i det øyeblikket den blir satt på bakken, faller
Hund som stikker hodet ned i naboens pappkrus med brus og forsøker å drukne seg selv i Cola Light
Skrubbsår, også kjent som djevelsår, som begynner å piple verk og blod
Behandling av djevelsår, i regi Fnutt, som ender med, om mulig, mer smerte
Djevelsår som nå kommer til å være en usannsynlig synlig plett på mitt ben - til evig tid skulle jeg tro
Pugging av ukedager på italiensk - de har ingen logikk som tiltaler Fnutt
Oppdagelse av at det fremdeles er 14 dager til lønn
Fremdeles tenke på veps som fløy mellom solbrilleglass og øye...

Måtte det komme mange, mange dager som dette! Og jeg håper virkelig det kommer en kjempeedderkopp krypende opp i sengen min i natt!

Vestkantjævler!

2006-07-26T07:10:00.000-07:00

Vi har alle våre fordommer og våre favoritter å stigmatisere. Jeg er den første til å innrømme at jeg har plenty med fordommer mot et visst folkeslag - de såkalte Vestkantjævlene.
I dag fikk jeg nok en gang bevis på deres totalt manglende sosiale intelligens og folkeskikk.

Scenario:
Et meget varmt, klamt og uutholdelig kontor. En Fnutte som drikker avkjølt økologisk te og sitter barbeint, mens hun håper at klokken snart blir tre eller noe spennende skal skje.
En eller annen må ha lest Fnutts tanker for telefonen ringer. Ivrig etter potensielt tidsfordriv kaster vår alles kjære Fnutt seg over telefonen og slenger på "jeg er vennlig, hyggelig og står til tjeneste" stemmen.

- Nå har du kommet til -------, mitt navn er -------
- Ja, jeg heter Christine og jeg har akkurat vært på--------- og brukt 2000,- kroner.
(her begynner vår heltinne og ane elger i mosen)
- Jaha, hva kan jeg hjelpe med?
- Også kom jeg ut og hadde fått bot på bilen min! (Ordet bot spyttes ut av velsminkede vestkantlepper) Jeg har selvsagt råd til å betale 500,- kroner, men dette er en prinsippsak altså, jeg er bare såå forbanna.
- Jaha, hva har du fått bot for?
- Altså, jeg kjører en en stor bil og jeg er litt usikker på parkeringen, så jeg har nok tatt to plasser. Men altså, det er midt i fellesferien og det var nesten ingen andre og jeg som bor i Bærum, men er oppvokst på ---------- og legger igjen såå mye penger hos dere, får bot?
- Ja, vi har et parkeringssleskap som sørger for at parkeringsbestemmelsene blir overholdt.
- Men jeg så ikke noe skilt! Er det ikke gratis parkering da?
- Det er store skilt ved innkjøringen til parkeringen...(Fnutt er nå lei seg for at hun har blitt trent i å vise mennesker overbærenhet) Og vi har gratis parkering, det var vel det med to plasser du fikk bot for?
- Jamen, hør nå her da. Jeg er meget holden og har en fin bil, det tror jeg faktisk provoserte parkeringsvaktene til å gi meg bot.
- Det er ikke lov å ta to plasser....
- Jeg har en stor bli og jeg legger igjen såå mye penger hos dere, at dette oppfatter jeg som meget smålig!
- Jaha...
- Jeg har tre restauranter og du skulle bare visst hvor mange penger jeg bruker hos dere!
- Hmhm...
- Også får jeg en bot bare fordi jeg har en stor bil og er litt usikker på å parkere den. Hadde jeg bare visst at det var ulovlig, ville jeg sikkert parkert bedre!
- Jaha...
- Jeg er bare såå sint og kommer ikke til å handle mer hos dere!
- Hmhm....

Sånn fortsetter det i 40 - førti - minutter, før vestkantjævelen skjønner at jeg ikke har noe med saken å gjøre. Avslutningsvis etter 40 - førti - minutter med kjeft og sosialt snobberi avslutter damen med å si at hun bare måtte få ut sinnet sitt!
Og hva er vel bedre enn å skjelle ut en helt vanlig arbeider på en dag med over 30 grader fordi hun selv hadde gjort en feil? Ikke vet jeg...

Hadde det hele sluttet her hadde jeg sikkert ikke giddet å blogge om det, men det går vel 10 minutter før moren hennes kommer innom kontoret mitt! Hun fortsetter der datteren slapp og gir meg en fabelaktig skyllebøtte for at denne bemidlede datteren, som tydeligvis har stumperumpen full av fjelldollar, har fått bot fordi hun har så stor bil at den er dessverre litt vanskelig å parkere.

"Hun pusser opp huset sitt og hadde tenkt å bruke flere hundretusen hos dere." "Jaha..."

Ok, grunnet lyst til å ha jobb en liten stund til og fordi jeg vet jeg ikke kan skjelle ut "kunder" får jeg heller få det ut her.

Vestkantjævelen og hennes monsterbil trenger en grundig opplæring i oppførsel og normal folkeskikk. Jeg vil anbefale at hun kjører ut av veien asap, ødelegger bilen og knekker minst et par bein. Videre håper jeg hennes eventuelle barn drukner og mannen hennnes får en grusom sykdom av elskerinnen sin som gjør at tingen faller av. Jeg håper håret hennes faller av og hun blir smellfeit med dårlig ånde. Jeg håper moren hennes så fort som svint vil få en ond sykdom og kreperer, grav henne ned så fort som mulig.

Og skulle ikke dette være nok, får man håpe at vestkantjævelen en dag møter Fnutt igjen - i en situasjon utenfor jobb, slik at de i all minnelighet kan bli enig om hvordan oppføre seg mot sine medmennesker. Fnutt vil stille i enhver mørk bakgate med skumle hensikter når som helst!

Nå må vi snart få litt regn også kjenner jeg....

Takk...

2006-07-21T03:32:00.000-07:00

Det er fredag, det er sommer, det er sol og to lange late fridager foran meg. Uken har vært et studium i hvor mye koffein en kropp kan tåle og om det er mulig å ikke gjøre noenting en uke i strekk. Det er mulig. Klokken har ofte gått baklengs og aldri blitt tre.

Nå er det fredag og alle hjerter gleder seg. Og hva skjer? Allerede da jeg våknet i dag tidlig hadde tidenes hodepine sneket seg innpå meg, og den har blitt mer og mer intens. Nå sitter jeg her hvor ingenting skjer og syntes fryktelig synd på meg selv. Alle mine fantastiske planer for fredagen (akkurat ja... red. anm.) må innstilles, kanselleres og utsettes. Det eneste sin står i hodet mitt - unntatt en farm av krakilske onde dverger - er å komme meg hjem og legge meg på et mørkt soverom.
Helst før jeg ikke lenger ser klart på det venstre øyet.

Og hadde jeg kunnet fått tak i legen min skulle jeg sagt henne et par sannhetens ord om "Det er ikke sikkert det er migrene, så det må vi nok se nærmere på".

Fisk eller død...

2006-07-18T11:19:00.000-07:00

Fnutt sitter i sin sofa, en helt vanlig tirsdag, og blir litt overrasket over dørklokken som ringer. Når ikke villdyret, i form av en Papillon er hjemme, kommer slikt brått på en liten frøken.
Vel, utenfor står en vilt fremmed mann og spør om jeg vil ha fisk. Følgende utspiller seg:

- Hei, jeg lurte på om du var interessert i fisk?
- E..nei?
- Jeg er fra fiskebilen og vi..
- Er allergisk mot fisk og skalldyr (det var lettere enn å si at jeg avskyr ting fra havet)
- Men vi har torsk og flyndre som er kjent for å være milde og...
- Nei, dessverre, jeg spiser ikke fisk - sorry!
- Er det flere i huset jeg kan spørre?
- Nei, det er bare meg.
- Å, er de andre på ferie?
- Ja, det er bare meg her - og jeg spiser ikke fisk *smile til mann for å styrke hans selvtillit som selgeravfiskeprodukterfrabilmann*
- Åja. Ha det! *slesktfiskemannsmil*
- Ja, jeg kan jo ta et kort, hvis jeg kommer over andre med fiskebehov. *fremdeles smile overbærende*

Mann gir meg kort.
Fnutt rister litt på håret og tenker djezzz..

30 sekunder senere...

Åneiånei...Selvsagt kommer onde "fiskemannen" tilbake tilbake med sine 15 brutale kompiser, rustet med balltrær og pistoler - og kankje opptil flere andre voldelige virkemiddler, mens jeg ligger og sover min skjønnhetssøvn. Jeg har, av egen fri vilje og full av fordommer mot fisk, sagt midt i juli og fellesferie at jeg er mutters alene i et stort, stort hus...
Uten villdyret, i form av en Papillon, vil jeg antagelig kun måtte håpe på å dø av skrekk før de splitter meg opp og stikker avgårde med Ringenes Herre og Sex in the City, alt komplette og utvidede versjoner.

Til de som måtte finne mine levninger, ligger "fiskemann" kortet et sted mellom mine hender og DVDene mine...

God sommer meg i ratata...

Sommer- vs vinterdyne....

2006-07-11T04:43:00.000-07:00

Siden vi snart er i midten av juli var gårdsdagen dagen for å bytte fra vinterdyne til sommerdyne. Fornøyd og stolt gikk jeg og la meg under det tynne flaket av en dynetterlikning. Det er sommer og vinduer står oppe, frisk luft må til for å akkompagnere en skjønnhetssøvn.

Alt startet egentlig veldig bra, sengetøyet luktet friskt og nyvasket, puta lå godt under hodet mitt og flaket av en dyneetterlikning svøpte seg rundt kroppen min.
Søvnen begynte å pjuske meg i nakken og jeg er sikker på at jeg smilte søtt mens Ole Lukkøye dro meg inn i drømmeland.

Så begynte alt å gå galt....

Den mest levende drømmen besto i at jeg lå og sov på åpen gate uten klær. Mange har det å være naken i offentligheten som sitt mareritt, de har ikke forsøkt å sove på iskald asfalt naken.

Enhver bluferdighet blir erstattet med intense frysesmerter! I drømmen våknet jeg og fikk se en annen person som også lå på asfalten, denne hadde klær - masse varme gode klær. Som han selvsagt ikke ville dele, typisk menn! Så hutrende av kulde glir drømmen over i en annen fase, hvor jeg på nytt forsøker å legge meg, men klarer ikke å få kledd på meg nok. Jeg ender opp med ullsokker, stilongs og dunjakke med pels (og siden pels er for pelsdyr, så holdt det på å gå riktig galt). Men etter mye om og men faller jeg i søvn i drømmen.

Det neste på tapetet er vekkerklokka som ringer og jeg kan hilse en ny dag velkommen. Da oppdager jeg at det har vært onde alver på besøk i sengen min. De har hatt med seg mystiske midler som har gjort håret mitt helt rett. Ikke sånn litt rett, men ekstremt stritt! Siden jeg ikke er født med stritt hår er eneste forklaring at jeg under denne dyneetterlikningen har fryst så mye at onde alver har forsøkt å sette fyr på håret mitt med glattetenger...

Konklusjonen er at vinterdyne tas opp til revurdering og jeg tør iallfall ikke bytte fra vinter til sommerdekk nå!

Overlevelsesteknikk del 1

2006-07-10T04:45:00.000-07:00

Når nøden er som størst, spises ikke fluer, kvinne lærer ikke å spinne - men det brukes en hel del tid på å få tidsrommet mellom 08:00 og 15:00 til å gå fort. Og så smertefritt som mulig.

Tiden fremover vil bli tilbragt alene på kontoret, eller alone on the beach, som noen her ynder å kalle det. Denne eremitttilværelsen i kombinasjon med at i-n-g-e-n-t-i-n-g skjer i juli er en stor utfordring. Hva kan man finne på montro? Så langt har jeg kommet til følgende tiltak:

1. Dyrke karse i tastaturene til slabbedaskene som har ferie.
2. Finne ut hvor høy musikk jeg kan spille uten at høytalerne kneler.
3. Lete rundt på nett etter egnet julebordsted for firmaet. Ende opp med å finne sider med innhold "10 ting single jenter/single menn trenger".
4. Finne ut om noen savner meg om jeg blir borte noen timer.
5. File negler.
6. Sette igang samtaler med vaskemann som ikke kan noe språk jeg kan.
7. Finne andre steder jeg kan dyrke karse, og som vil irritere omgivelsene.

Hm, da var 3 minutter slått ihjel...
Tror det er på tide med en kaffepause.

Sumar på knatten..

2006-07-03T10:55:00.000-07:00

Jeg skal ikke klage på skyfri himmel og 30 grader, neida det er så sjeldent her på knatten at enhver hentydning til negativitet medfører bortvisning til Svalbard eller Antarktis.
Jeg tar sjansen allikevel, for det får være grenser. At sola steiker kan jeg leve med, men at det forventes at man må stille på jobb er for meg helt uforståelig.
Alt går alikevel så tregt, så tregt...Nordmenn blir som solzombier som uttørket og svidde smyger seg rundt, svette og røde og særdeles lite tiltalende.
Halvparten er på ferie mens resten av oss, iallfall jeg, er innelukket på et kontor og stekes sakte men sikkert mellom 08:00 og 15:00.

En plan begynner å ta form i mitt lille hode, vil noen savne meg om jeg rett og slett stempler meg inn om morgningen, stikker på stranda og kommer tidsnok til å stemple meg ut? Hm..
En dag til med ulidelig innestengt kontorluft og 40 grader og mitt kontor vil være flyttet til deretter velegnet strand!

Hurra!

Så søtt - orange!

2006-06-22T12:54:00.000-07:00

Det har nå blitt bitt i det sure eplet og Fnutts aller først selvbruingnsting er innkjøpt..

Årsaken er innkjøp av et meget snasent par sko og skjørt som krever visning av legger. Dere vet, de som egentlig ser ut som lik etter en lang vinter nedgravd i bomull.
Grunnet noe uvant håndtering av slike midler, er mitt beste håp og se kun litt gulrotjuice i morgen...

Snufs

2006-06-20T11:02:00.000-07:00

Intet er som en skikkelig sommerforkjølelse. Den som får deg til å våkne midt på natta, midt i juni, og lure på hva som har flyttet ned i halsen din. Det er uten tvil langt, stikkende og har ikke tenkt å dra umiddelbart.

Mens det å svelge er uaktuelt og snørr truer meg å kvele deg lurer du på hva i all verden som kunne forårsake noe slikt når det sannelig er sommer ute.

Mitt første innfall var selvsagt åpent vindu. At jeg kunne gå å legge meg med vinduet åpent måtte ha forårsaket djevelskapen. Frisk luft gjorde sitt til å påskynde den visse død.
Hvordan kunne jeg?

Etter to timer på jobb og retrett under dyna begynte jeg å tenke. Med skjerfet knyttet rundt halsen og halslinsene innen rekkevidde var mitt beste tipset fremdeles det fordømte vinduet...Makan!

To dager og flere paracetesker er det noe som begynner å demre..
Kan det ha en sammenheng med det å være litt for lettkledd på en jobbfest? Den type jobbfest du regner med å være hjemme fra senest 24 med all respekt i behold?
Hm, det begynner å demre for Fnutt...

Bilder av en trolig ikke meget adorable Fnutt svinsende på vonde, men fabelaktige, høye sko fra nachspill mens fuglene står opp og den seriøse vertinnerollen ble drukket under bordet for et halvt døgn siden, flimrer foran hovne øyne. Ideen med å ta av seg sko og vandre lykkelig på grusveien samtidig med at man nekter å ta på seg en jakke kan muligens ha vært en dårlig ide. Kom jeg på flere dårlige ideer den morgningen er det ennå et ukjent territorium...

Aha! Det var ikke dumme vinduet og all den friske luften nei. Det var rett og slett lakenskrekken og "jeg tar en cognac til" holdningen som holder på å ta livet av meg nå.

Godt å vite!

El Mafioso

2006-06-16T12:46:00.000-07:00

Etter lang og forvirrende fundering om neste feriemål falt valget på Sicilia.

Da er det selvsagt at man nyinnkjøper Gudfaren-triologien på DVD og bestiller bøker som " Cosa Nostra - historien om den sicilianske mafia" og ser for seg fremtiden som kommende mafiosofrue.
Forhåpentligvis ikke frustrert, men fornøyd svinsende rundt i høye hæler på brostein med nyskrevet poesisamling under armen, på vei til storfamiliemiddag med ditto vin.

Yess, det er planene for Fnutt som tydeligvis fikk se feil filmer til feil alder, og syntes de er så søte alle sammen - alle mafiosoene.

Tatt i betraktning at Karachi vil bli besøkt asap etter Sicilia, er det nok av folk, de vil meg alle vel, som nå plutselig håper at jeg vil finne el mafiaso fremfor Ali.

Er det rart man må bort fra Knatten?

La meg nå se...

2006-06-09T11:00:00.000-07:00

Enhver endring trenger forandring, hvorvidt jeg blir her eller ikke vites ikke, men før jeg bestemmer meg - her er jeg fremdeles...

http://fnutopia.sprayblogg.no/

*for mye jobb å flytte meg selv*