Det er en grunn...

...til at det kommer et livstegn. Det er jul og det er på tide å forbanne denne tiden på året da røde nisser og ribbefett prøver å ta livet av livsgnisten.
Juletrær fulle av midd, gaver som skal kjøpes av meningsløse grunner og denne påtatte - nå skal vi jammen ha det hyggelig dere - stemningen.

Hukommelse er en flyktig ting. Røffly 1. januar hvert år, er det mentalt bestemt at neste jul skal tilbringes i land hvor jul ikke feires. Men flyktige ting har en tendens til å være, ja, flyktige - så nok en gang ender jeg opp her på Knatten og lar min forbitrelse ramme hardt og nådesløst mine omgivelser.

Dog, er man da ikke direkte kjip, så julegavene i år er "alternative julegaver" - penger til formål verdt å støtte. Som dyr, altså dyr mennesker mishandler gjennom hele året, og mennesker som meg gir penger til for at noen andre skal prøve å få de til åoverleve, så igjen mennesker kan fortsette å være fryktelige.

Hm, ikke bare forakter jeg jul - det er noe med hele menneskeheten...