Fetisher

Mange har en eller annen fetish. Lakk, lær, sko, tåsuging, iskrem, bondage - det er en stor verden av hva mennesker liker og ikke liker. Og uten å avsløre mine egne preferanser, har jeg observert et rart fenomen...

Hunden min har fetisher. Hvor vanlig dette er vet jeg ikke, men i over et år nå har jeg observert min lille pelsdott. Det startet ganske uskyldig med lek med ulltøffel. Lite visste jeg hvor dette skulle bære hen. Nå humper hun rundt på den samme ulltøffelen flere ganger daglig. Ja, det er en jentehund...
Har hun for eksempel vært på besøk hos noen andre, løper hun rett bort til ulltøffelen og humper ivei så tunga slenger og pesingen minner om noe man kan se på film... Dette har ført til mang en latter fra mine bekjente, for hun humper på enhver tøffel som kommer i hennes vei.

I helgen var vi i lystig lag, og vertskapet hadde sånne sorte monstertøfler med klør. Min lille øyesten gikk bananas og samlet begge monstertøflene til en stor monstertøffellump med klør, før vill humping pågikk til almen forlystelse. Det er i slike øyeblikk jeg lurer på hvorfor jeg ikke har gullfisk..

Vel, humpingen har jeg vent meg til og på en måte akseptert som en del av psykohundens manglende sexliv.

Det er da jeg oppdager en ny fetish... Matmors høye støvler - gjerne i skinn.
Pelsdott har saueskinn, kaninskinn, pledd, spesialdesignede hundeliggeting, myk sofa og seng, men hva velger hun?

Jepp, mine høye støvler i svart skinn. I den kalde gangen ruller hun rundt og smyger seg nesten inn i matmors skinnstøvletter og ser skammelig fornøyd ut. Hva som er attraktivt for pelsdott med dette vil jeg ikke forholde meg til engang - jeg konstaterer bare at det er mulig at hennes ligge-i-sengen-med-matmor privilegie snart blir inndratt...

Fornøyd, hårpleie og pensjon...

Min selvvalgte semi-isolasjon viser seg å medføre frukter. I form av en anelse energi til å utføre oppgaver som lenge har vært forsømt.

Her jeg sitter nå har kroppen min blitt utsatt for klorvann med medfølgende uvante ben- og armbevegelser. Den har blitt satt i et lite rom med fryktelig varm luft og påfølgende kald dusj. Enn så lenge har ikke kroppen slått seg vrang, men den sender tvert imot signaler til hjernen om at dette var en artig adspredelse.

Hjernen på sin side har fått sett mer kroppshår og fete kvinne-og mannskropper enn godt er, og innser at klorvannshaller tydelig tiltrekker seg mennesker med avslappet forhold til fett og intimhårpleie. Noe hjernen min finner litt snodig, men den har slått seg til ro med at det er vel bare slik det skal være i en klorvannshall.

Vel, tilbake i heimen har kropp fått koblet ut og hjernen har hatt overskudd til å lese gjennom fiffig lektyre som "din fripolise og alternativ sparing til pensjon". De hjernecellene som ikke la seg inn til rehabilitering for "skade av overdrevent vokseninnhold i tilværelse", satt sammen artig mail til fripolise/pensjon/kjipe-kjedelige-menn-i- grå-dresser firmaet, om hva de ville anbefale at jeg gjør med disse papirstykkene de har sendt meg.

Så...nuh føler jeg at jeg har bidratt nok i dag og trekker meg tilbake i hiet mitt!

Mørkevinter

Jeg vil være i fred! Jeg vil ikke snakke med alle og enhver!
Dette konseptet fungerer ganske dårlig, verden rundt meg vil rett og slett ikke akseptere at jeg har en særdeles innadvent periode. Samfunnet ser på meg som en middels avviker, opplagt med varige sjelelige skavanker...

Jeg siler alle mine telefoner, og blir nesten ilter når folk ringer to ganger på en dag... Skulle det ringe ett ukjent nummer, ler jeg hånlig mot min mobil og rister oppgitt på hodet.
Jeg prøver ikke å være ekkel, ikke være kjip eller avvisende! Det er bare det at jeg ikke forholder meg til alle disse menneskene akkurat nå. Det er mange av dere som er både hyggelige og vennlige og sikkert bryr dere om meg - men akkurat nå liker jeg å være i mitt eget univers.

Men jeg kommer sikkert ut til våren!

Jihaa!

Jeg har overlevd nok en jul! Og romjul og nyttår!
For å toppe det hele er det et helt år til nissehelvete- og pyntemarerittet kommer tilbake.

O`frydefulle januar med lange mørke kvelder, og ikke et julekort å skue!