Litt dement?

Det er jammen pussig hvor fort tiden går, og hvor lenge man kan nesten glemme at man har en blogg. Eller så har man ikke hatt så mye på hjertet. Eller bare vært i et skrivekoma over lenger tid.
Tja, jeg tror all of the above passer inn, men makan da - jeg får da se å skjerpe meg!

Akkurat nå har jeg brukt de siste tre dager på å være sint. Ikke på noe spesielt eller spesielle, jeg har bare vært direkte fly forbanna på tilværelsen uutholdelige letthet. Og nei, jeg tilhører ikke de pms-plagede trollene heller. Da jeg våknet i dag tidlig kjente jeg meg rødglødende av raseri, noe som ikke er en udelt positiv opplevelse.

Så jeg trampet en tur i hurtig tempo med min lille hårball, hvorpå vi møtte på gansterkatta som bor noen oppganger bortenfor min. Det er en skikkelig skummel katt! Den ser ganske uskyldig ut, men naboer har allerede advart meg. Det er en gangsterkatt av verste sort...Den er nemlig ikke redd hunder!

Og siden min hårball har matchvekt på 4,4 kilo ligger hun tynt an. Særlig siden det er 4,4 katteelskende kilo. Mens andre katter fyker opp i trær eller bare setter seg ned og skuer nedlatende på hårball, kvesse gansterkatt klærne og kommer etter oss. Hårball har nesen fylt av liflige pusedufter og entrer et stadie av pusehysteri i glede av å snart kunne få leke med pus - hårball aner ikke farene.

Jeg ser gansterpus krumme rygg til avspark mot hårball, i noe jeg vil anta hadde blitt en lett kamp. Så jeg må faktisk bruke sinne til å jage bort en pus som holder på å gi hårball deng...
Jeg som trodde jeg skulle få brukt raseri til å finne løsninger på iallfall et av verdens minste problemer...