Vestkantjævler!

Vi har alle våre fordommer og våre favoritter å stigmatisere. Jeg er den første til å innrømme at jeg har plenty med fordommer mot et visst folkeslag - de såkalte Vestkantjævlene.
I dag fikk jeg nok en gang bevis på deres totalt manglende sosiale intelligens og folkeskikk.

Scenario:
Et meget varmt, klamt og uutholdelig kontor. En Fnutte som drikker avkjølt økologisk te og sitter barbeint, mens hun håper at klokken snart blir tre eller noe spennende skal skje.
En eller annen må ha lest Fnutts tanker for telefonen ringer. Ivrig etter potensielt tidsfordriv kaster vår alles kjære Fnutt seg over telefonen og slenger på "jeg er vennlig, hyggelig og står til tjeneste" stemmen.

- Nå har du kommet til -------, mitt navn er -------
- Ja, jeg heter Christine og jeg har akkurat vært på--------- og brukt 2000,- kroner.
(her begynner vår heltinne og ane elger i mosen)
- Jaha, hva kan jeg hjelpe med?
- Også kom jeg ut og hadde fått bot på bilen min! (Ordet bot spyttes ut av velsminkede vestkantlepper) Jeg har selvsagt råd til å betale 500,- kroner, men dette er en prinsippsak altså, jeg er bare såå forbanna.
- Jaha, hva har du fått bot for?
- Altså, jeg kjører en en stor bil og jeg er litt usikker på parkeringen, så jeg har nok tatt to plasser. Men altså, det er midt i fellesferien og det var nesten ingen andre og jeg som bor i Bærum, men er oppvokst på ---------- og legger igjen såå mye penger hos dere, får bot?
- Ja, vi har et parkeringssleskap som sørger for at parkeringsbestemmelsene blir overholdt.
- Men jeg så ikke noe skilt! Er det ikke gratis parkering da?
- Det er store skilt ved innkjøringen til parkeringen...(Fnutt er nå lei seg for at hun har blitt trent i å vise mennesker overbærenhet) Og vi har gratis parkering, det var vel det med to plasser du fikk bot for?
- Jamen, hør nå her da. Jeg er meget holden og har en fin bil, det tror jeg faktisk provoserte parkeringsvaktene til å gi meg bot.
- Det er ikke lov å ta to plasser....
- Jeg har en stor bli og jeg legger igjen såå mye penger hos dere, at dette oppfatter jeg som meget smålig!
- Jaha...
- Jeg har tre restauranter og du skulle bare visst hvor mange penger jeg bruker hos dere!
- Hmhm...
- Også får jeg en bot bare fordi jeg har en stor bil og er litt usikker på å parkere den. Hadde jeg bare visst at det var ulovlig, ville jeg sikkert parkert bedre!
- Jaha...
- Jeg er bare såå sint og kommer ikke til å handle mer hos dere!
- Hmhm....

Sånn fortsetter det i 40 - førti - minutter, før vestkantjævelen skjønner at jeg ikke har noe med saken å gjøre. Avslutningsvis etter 40 - førti - minutter med kjeft og sosialt snobberi avslutter damen med å si at hun bare måtte få ut sinnet sitt!
Og hva er vel bedre enn å skjelle ut en helt vanlig arbeider på en dag med over 30 grader fordi hun selv hadde gjort en feil? Ikke vet jeg...

Hadde det hele sluttet her hadde jeg sikkert ikke giddet å blogge om det, men det går vel 10 minutter før moren hennes kommer innom kontoret mitt! Hun fortsetter der datteren slapp og gir meg en fabelaktig skyllebøtte for at denne bemidlede datteren, som tydeligvis har stumperumpen full av fjelldollar, har fått bot fordi hun har så stor bil at den er dessverre litt vanskelig å parkere.

"Hun pusser opp huset sitt og hadde tenkt å bruke flere hundretusen hos dere." "Jaha..."

Ok, grunnet lyst til å ha jobb en liten stund til og fordi jeg vet jeg ikke kan skjelle ut "kunder" får jeg heller få det ut her.

Vestkantjævelen og hennes monsterbil trenger en grundig opplæring i oppførsel og normal folkeskikk. Jeg vil anbefale at hun kjører ut av veien asap, ødelegger bilen og knekker minst et par bein. Videre håper jeg hennes eventuelle barn drukner og mannen hennnes får en grusom sykdom av elskerinnen sin som gjør at tingen faller av. Jeg håper håret hennes faller av og hun blir smellfeit med dårlig ånde. Jeg håper moren hennes så fort som svint vil få en ond sykdom og kreperer, grav henne ned så fort som mulig.

Og skulle ikke dette være nok, får man håpe at vestkantjævelen en dag møter Fnutt igjen - i en situasjon utenfor jobb, slik at de i all minnelighet kan bli enig om hvordan oppføre seg mot sine medmennesker. Fnutt vil stille i enhver mørk bakgate med skumle hensikter når som helst!

Nå må vi snart få litt regn også kjenner jeg....

Takk...

Det er fredag, det er sommer, det er sol og to lange late fridager foran meg. Uken har vært et studium i hvor mye koffein en kropp kan tåle og om det er mulig å ikke gjøre noenting en uke i strekk. Det er mulig. Klokken har ofte gått baklengs og aldri blitt tre.

Nå er det fredag og alle hjerter gleder seg. Og hva skjer? Allerede da jeg våknet i dag tidlig hadde tidenes hodepine sneket seg innpå meg, og den har blitt mer og mer intens. Nå sitter jeg her hvor ingenting skjer og syntes fryktelig synd på meg selv. Alle mine fantastiske planer for fredagen (akkurat ja... red. anm.) må innstilles, kanselleres og utsettes. Det eneste sin står i hodet mitt - unntatt en farm av krakilske onde dverger - er å komme meg hjem og legge meg på et mørkt soverom.
Helst før jeg ikke lenger ser klart på det venstre øyet.

Og hadde jeg kunnet fått tak i legen min skulle jeg sagt henne et par sannhetens ord om "Det er ikke sikkert det er migrene, så det må vi nok se nærmere på".

Fisk eller død...

Fnutt sitter i sin sofa, en helt vanlig tirsdag, og blir litt overrasket over dørklokken som ringer. Når ikke villdyret, i form av en Papillon er hjemme, kommer slikt brått på en liten frøken.
Vel, utenfor står en vilt fremmed mann og spør om jeg vil ha fisk. Følgende utspiller seg:

- Hei, jeg lurte på om du var interessert i fisk?
- E..nei?
- Jeg er fra fiskebilen og vi..
- Er allergisk mot fisk og skalldyr (det var lettere enn å si at jeg avskyr ting fra havet)
- Men vi har torsk og flyndre som er kjent for å være milde og...
- Nei, dessverre, jeg spiser ikke fisk - sorry!
- Er det flere i huset jeg kan spørre?
- Nei, det er bare meg.
- Å, er de andre på ferie?
- Ja, det er bare meg her - og jeg spiser ikke fisk *smile til mann for å styrke hans selvtillit som selgeravfiskeprodukterfrabilmann*
- Åja. Ha det! *slesktfiskemannsmil*
- Ja, jeg kan jo ta et kort, hvis jeg kommer over andre med fiskebehov. *fremdeles smile overbærende*

Mann gir meg kort.
Fnutt rister litt på håret og tenker djezzz..

30 sekunder senere...

Åneiånei...Selvsagt kommer onde "fiskemannen" tilbake tilbake med sine 15 brutale kompiser, rustet med balltrær og pistoler - og kankje opptil flere andre voldelige virkemiddler, mens jeg ligger og sover min skjønnhetssøvn. Jeg har, av egen fri vilje og full av fordommer mot fisk, sagt midt i juli og fellesferie at jeg er mutters alene i et stort, stort hus...
Uten villdyret, i form av en Papillon, vil jeg antagelig kun måtte håpe på å dø av skrekk før de splitter meg opp og stikker avgårde med Ringenes Herre og Sex in the City, alt komplette og utvidede versjoner.

Til de som måtte finne mine levninger, ligger "fiskemann" kortet et sted mellom mine hender og DVDene mine...

God sommer meg i ratata...

Sommer- vs vinterdyne....

Siden vi snart er i midten av juli var gårdsdagen dagen for å bytte fra vinterdyne til sommerdyne. Fornøyd og stolt gikk jeg og la meg under det tynne flaket av en dynetterlikning. Det er sommer og vinduer står oppe, frisk luft må til for å akkompagnere en skjønnhetssøvn.

Alt startet egentlig veldig bra, sengetøyet luktet friskt og nyvasket, puta lå godt under hodet mitt og flaket av en dyneetterlikning svøpte seg rundt kroppen min.
Søvnen begynte å pjuske meg i nakken og jeg er sikker på at jeg smilte søtt mens Ole Lukkøye dro meg inn i drømmeland.

Så begynte alt å gå galt....

Den mest levende drømmen besto i at jeg lå og sov på åpen gate uten klær. Mange har det å være naken i offentligheten som sitt mareritt, de har ikke forsøkt å sove på iskald asfalt naken.

Enhver bluferdighet blir erstattet med intense frysesmerter! I drømmen våknet jeg og fikk se en annen person som også lå på asfalten, denne hadde klær - masse varme gode klær. Som han selvsagt ikke ville dele, typisk menn! Så hutrende av kulde glir drømmen over i en annen fase, hvor jeg på nytt forsøker å legge meg, men klarer ikke å få kledd på meg nok. Jeg ender opp med ullsokker, stilongs og dunjakke med pels (og siden pels er for pelsdyr, så holdt det på å gå riktig galt). Men etter mye om og men faller jeg i søvn i drømmen.

Det neste på tapetet er vekkerklokka som ringer og jeg kan hilse en ny dag velkommen. Da oppdager jeg at det har vært onde alver på besøk i sengen min. De har hatt med seg mystiske midler som har gjort håret mitt helt rett. Ikke sånn litt rett, men ekstremt stritt! Siden jeg ikke er født med stritt hår er eneste forklaring at jeg under denne dyneetterlikningen har fryst så mye at onde alver har forsøkt å sette fyr på håret mitt med glattetenger...

Konklusjonen er at vinterdyne tas opp til revurdering og jeg tør iallfall ikke bytte fra vinter til sommerdekk nå!

Overlevelsesteknikk del 1

Når nøden er som størst, spises ikke fluer, kvinne lærer ikke å spinne - men det brukes en hel del tid på å få tidsrommet mellom 08:00 og 15:00 til å gå fort. Og så smertefritt som mulig.

Tiden fremover vil bli tilbragt alene på kontoret, eller alone on the beach, som noen her ynder å kalle det. Denne eremitttilværelsen i kombinasjon med at i-n-g-e-n-t-i-n-g skjer i juli er en stor utfordring. Hva kan man finne på montro? Så langt har jeg kommet til følgende tiltak:

1. Dyrke karse i tastaturene til slabbedaskene som har ferie.
2. Finne ut hvor høy musikk jeg kan spille uten at høytalerne kneler.
3. Lete rundt på nett etter egnet julebordsted for firmaet. Ende opp med å finne sider med innhold "10 ting single jenter/single menn trenger".
4. Finne ut om noen savner meg om jeg blir borte noen timer.
5. File negler.
6. Sette igang samtaler med vaskemann som ikke kan noe språk jeg kan.
7. Finne andre steder jeg kan dyrke karse, og som vil irritere omgivelsene.

Hm, da var 3 minutter slått ihjel...
Tror det er på tide med en kaffepause.

Sumar på knatten..

Jeg skal ikke klage på skyfri himmel og 30 grader, neida det er så sjeldent her på knatten at enhver hentydning til negativitet medfører bortvisning til Svalbard eller Antarktis.
Jeg tar sjansen allikevel, for det får være grenser. At sola steiker kan jeg leve med, men at det forventes at man må stille på jobb er for meg helt uforståelig.
Alt går alikevel så tregt, så tregt...Nordmenn blir som solzombier som uttørket og svidde smyger seg rundt, svette og røde og særdeles lite tiltalende.
Halvparten er på ferie mens resten av oss, iallfall jeg, er innelukket på et kontor og stekes sakte men sikkert mellom 08:00 og 15:00.

En plan begynner å ta form i mitt lille hode, vil noen savne meg om jeg rett og slett stempler meg inn om morgningen, stikker på stranda og kommer tidsnok til å stemple meg ut? Hm..
En dag til med ulidelig innestengt kontorluft og 40 grader og mitt kontor vil være flyttet til deretter velegnet strand!

Hurra!