Dagens tanke i sirkel,
1) Jeg lurer jammen på hva jeg skal gjøre når jeg blir stor?
2)**(fill in the blanks)***- jeg er per definisjon stor!
3) Jeg lurer jammen på hva jeg skal gjøre når jeg blir stor?
4)**(fill in the blanks)***- jeg er per definisjon stor!
5) Ja, du skjønner..
Hvorfor var man i voldsom opposisjon når man skulle ta de viktige valgene?
Jeg blir beundrende når jeg leser om de som visste hva de ville bli når de var 10 og ble det!
Kan man være litt eldre enn det og nå ville vite hva man vil og bli det?
Wednesday, February 18, 2009
Monday, February 16, 2009
Hvor la jeg swixen?
Det viste seg å være umulig å motstå lysten til å putte planker på beina, så ja - det har blitt skitur.
La meg kjapt oppsummere.
1) Jeg var langtfra alene i løypa, og alle gikk fortere enn meg
2) Tre ganger falt jeg så jeg fikk gjennoppleve følelsen av iskald snø nedover nakken
og i korsryggen
3) Fransk familiefar lurte på hva jeg ventet på mens jeg sto på toppen av en bakke og
lot som jeg pusset briller.
Dette fordi jeg ikke ville falle, noe jeg regnet med som en given, foran fransk familie på tur
4) Det er mulig å pusse riper i brilleglass
5) Å fjerne gammelt klister kunne muligens vært en potensiell ide - mental note to self
Kommer våren snart?
La meg kjapt oppsummere.
1) Jeg var langtfra alene i løypa, og alle gikk fortere enn meg
2) Tre ganger falt jeg så jeg fikk gjennoppleve følelsen av iskald snø nedover nakken
og i korsryggen
3) Fransk familiefar lurte på hva jeg ventet på mens jeg sto på toppen av en bakke og
lot som jeg pusset briller.
Dette fordi jeg ikke ville falle, noe jeg regnet med som en given, foran fransk familie på tur
4) Det er mulig å pusse riper i brilleglass
5) Å fjerne gammelt klister kunne muligens vært en potensiell ide - mental note to self
Kommer våren snart?
Wednesday, February 11, 2009
To ski or not to ski.
Overskriften kunne godt dreid seg om hvorvidt det er mulig å komme seg til og fra jobb med ski toget, noe det er nærmest umulig å få til. Hvor vondt, raserifremkallende og nedbrytende det er å forholde seg til at nsb stjeler av fritiden min skal jeg ikke skrive mer om nå.
Neida, det skal dreie seg om noe langt mer sesongbetont - snø!
Her i tigerstaden er det nå snø i store mengder. Det er hauger med snø i sjatteringer fra relativt hvitt til skikkelig skittengrått. Ingen stor fan av snø har jeg noengang vært, men etterhvert som man har blitt voksen har jeg innsett at jeg må finne måter å akseptere skjebnen min på. Min knattenboer skjebne. Så inntil jeg får gjort noe med det må snøen og vinteren takles. Dvale har vært vurdert, og delvis forsøkt, (til opplysning er dette noe omgivelsene ikke klarer å forholde seg til, som jobb f. eks). Emigrasjon er alltid oppe til løpende vurdering, men så langt har lottogudene eller jobbkeiserne ikke vært på min side.
Ski. To planker av ymse materiale, staver som sikkert er som alle andre staver og sko som passer med tykke sokker i - veldig norsk. All denne herligheten er selvsagt gjemt bakerst i boden og er ikke sett siden, ja siden det var langt triveligere ute og jeg fant de under en flytteseanse. Nå har det seg slik at jeg bor rett ved en sådan lysløype og til min store fortvilelse har ett eller annet gen, som må være nedarvet fra da mine forfedre slo sine kvinner ned med klubber og dro de til hulene sine, slått til. Jeg har vurdert å gå på ski! Grøss und gru!
Jeg er ingen outdoorsy nordboer med røde eplekinn, kvikk lunsj i veska og hytte på fjellet. Så hvorfor ski, og hvorfor nå? Hvis dette har noe å gjøre med at jeg har rundet 30 - la med legge til at det er med god margin, og det er en indikasjon på hva som kommer er jeg bekymret. Dypt bekymret. Og jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å nedkjempe skilysten, eller kanskje det hadde vært hygg med en liten, bitteliten tur?
*håpe våren kommer asap*
Neida, det skal dreie seg om noe langt mer sesongbetont - snø!
Her i tigerstaden er det nå snø i store mengder. Det er hauger med snø i sjatteringer fra relativt hvitt til skikkelig skittengrått. Ingen stor fan av snø har jeg noengang vært, men etterhvert som man har blitt voksen har jeg innsett at jeg må finne måter å akseptere skjebnen min på. Min knattenboer skjebne. Så inntil jeg får gjort noe med det må snøen og vinteren takles. Dvale har vært vurdert, og delvis forsøkt, (til opplysning er dette noe omgivelsene ikke klarer å forholde seg til, som jobb f. eks). Emigrasjon er alltid oppe til løpende vurdering, men så langt har lottogudene eller jobbkeiserne ikke vært på min side.
Ski. To planker av ymse materiale, staver som sikkert er som alle andre staver og sko som passer med tykke sokker i - veldig norsk. All denne herligheten er selvsagt gjemt bakerst i boden og er ikke sett siden, ja siden det var langt triveligere ute og jeg fant de under en flytteseanse. Nå har det seg slik at jeg bor rett ved en sådan lysløype og til min store fortvilelse har ett eller annet gen, som må være nedarvet fra da mine forfedre slo sine kvinner ned med klubber og dro de til hulene sine, slått til. Jeg har vurdert å gå på ski! Grøss und gru!
Jeg er ingen outdoorsy nordboer med røde eplekinn, kvikk lunsj i veska og hytte på fjellet. Så hvorfor ski, og hvorfor nå? Hvis dette har noe å gjøre med at jeg har rundet 30 - la med legge til at det er med god margin, og det er en indikasjon på hva som kommer er jeg bekymret. Dypt bekymret. Og jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å nedkjempe skilysten, eller kanskje det hadde vært hygg med en liten, bitteliten tur?
*håpe våren kommer asap*
Subscribe to:
Posts (Atom)
