Tror jeg har fått et snev av svinefuglsars, fuglesvinpest eller pinnsvinplage. Hoster og harker så lungene er såre og halsen er klassisk full av piggtråd. Kjennes som jeg har ekstremfeber, men termometeret viser usle 37,7. Selv jeg forstår at det ikke klassifiserer til innleggelse... Men! jeg føler meg puslete og stakkarslig forkjøla.
Som nerdekjære sier - jeg blir en mann når jeg blir syk. Altså, jeg tilhører de som blir skikkelig, ordentlig syk! Ikke tullesyk, men nær krepering hver eneste gang. Arf!
Hm, lurer på om jeg klarer å slepe fingrene til tastaturet og innta WoW posisjon mens jeg venter på at noen skal gi meg te med honning...
Thursday, August 06, 2009
Tuesday, August 04, 2009
Sniknerdifisering
Det starter i det små, uten at du legger merke til det - akkurat som så mye annet med avhengigskapende potensiale.
Fase 1:
Først lettere forakt og smidig hoderisting - jasså ja, du sitter her og spiller i kveld også. *neeerd*
Du er fremdeles langt fra å begripe at det er mulig å kaste bort time etter time foran en skjerm for å la dustete figurer slåss, skyte, jakte og jeg vet ikke hva på en skjerm. Det er da så mye annet man kan gjøre med livet, ikke sant? Se på tv, lese bok, skrive bok til og med, henge på kafe, snakke med levende mennesker, gå tur. Alle de tingene som høres ut som en kontaktannonse.
Fase 2:
Blikkene du kaster på skjermen har blitt et lite nanosekunder lenger for hver gang. Brått tar du deg selv i å spørre spørsmål som - jasså ja, du sitter her og spiller med den samme karakteren som i går? Selv med stor grad av selvfornektelse begynner du å kjenne igjen musikken til spillet, og tar deg i å nesten nynne med. Ideen om å flytte din egen laptop langt fra nerdekjære har pussig nok blitt mindre og mindre.
Fase 3:
Hjernen din er nå innstilt på å gi dette spillet en kveld av ditt liv, men det er selvsagt kun for å være snill mot nerdekjære som gjerne vil du skal forsøke, og for en gang for alle å kunne komme med knusende kritikk mot Blizzards univers (at du nå i det hele tatt vet at det finnes noe som heter Blizzard bekymrer deg ikke nevneverdig).
Fase 4:
Du innrømmer stille inni deg at det var da jammen litt artig med denne fine grønnhårete alven du har skapt, som også jammen har klart å komme opp i level ganske fort. Ha, tenke seg til at om bare noen level kan alven få en fin ulv å ri på - da skal questene løses og monstrene dø på hurtig bånd ja! Ehem....selvsagt hvis du skulle gidde å sette deg ned noen timer i ny og ne selvsagt, det er jo så mye annet spennende å finne på.
Fase 5:
Er det mulig å innta mat intravenøst og lære bikkja å gå på do inne?
Fase 1:
Først lettere forakt og smidig hoderisting - jasså ja, du sitter her og spiller i kveld også. *neeerd*
Du er fremdeles langt fra å begripe at det er mulig å kaste bort time etter time foran en skjerm for å la dustete figurer slåss, skyte, jakte og jeg vet ikke hva på en skjerm. Det er da så mye annet man kan gjøre med livet, ikke sant? Se på tv, lese bok, skrive bok til og med, henge på kafe, snakke med levende mennesker, gå tur. Alle de tingene som høres ut som en kontaktannonse.
Fase 2:
Blikkene du kaster på skjermen har blitt et lite nanosekunder lenger for hver gang. Brått tar du deg selv i å spørre spørsmål som - jasså ja, du sitter her og spiller med den samme karakteren som i går? Selv med stor grad av selvfornektelse begynner du å kjenne igjen musikken til spillet, og tar deg i å nesten nynne med. Ideen om å flytte din egen laptop langt fra nerdekjære har pussig nok blitt mindre og mindre.
Fase 3:
Hjernen din er nå innstilt på å gi dette spillet en kveld av ditt liv, men det er selvsagt kun for å være snill mot nerdekjære som gjerne vil du skal forsøke, og for en gang for alle å kunne komme med knusende kritikk mot Blizzards univers (at du nå i det hele tatt vet at det finnes noe som heter Blizzard bekymrer deg ikke nevneverdig).
Fase 4:
Du innrømmer stille inni deg at det var da jammen litt artig med denne fine grønnhårete alven du har skapt, som også jammen har klart å komme opp i level ganske fort. Ha, tenke seg til at om bare noen level kan alven få en fin ulv å ri på - da skal questene løses og monstrene dø på hurtig bånd ja! Ehem....selvsagt hvis du skulle gidde å sette deg ned noen timer i ny og ne selvsagt, det er jo så mye annet spennende å finne på.
Fase 5:
Er det mulig å innta mat intravenøst og lære bikkja å gå på do inne?
Subscribe to:
Posts (Atom)
