Tilstandsrapport.

Frydefulle tid på året, jeg håper det alltid vil være akkurat som nå!

Brillene mine dugger hver gang jeg kommer inn etter å ha måttet være ute. Luften er så tørr at jeg ikke kan bruke linser uten å måtte skrape de av øyeeplet etter ti minutter. Håret er deilig elektrisk og står som en matt glorie av tuster rundt hodet mitt stort sett hele tiden. Huden har fått et nydelig skjær av gustengrått, en vakker farge som fremhever de fine lilla posene under øynene.

Julebonusen løp ut av kontoen og inn på bilreperasjonsmannens konto. Mobilen ble stjålet og jeg er så heldig å få en skikkelig møkkatelefon som erstatning. Søster drar til varmt land i morgen tidlig, i morgen tidlig skal jeg skrape is av leiebilen. Sjokoladen i julekalenderen jeg måtte kjøpe til meg selv smaker frydefullt syntetisk og inneholder garanert asbest.

Gleder meg allerede til fortsettelsen....

En liste...

Fordeler med på komme hjem fra tur til mafiaøy......

• Jeg oppdager at jeg bor i en fuktig isboks. Klær som ble vasket for 3 dager siden er ennå ikke tørre.
• Eneste lært av nytt språk er "molto stupido" - og det har ikke imponert noen ennå.
• Hvor ble alle menneskene av? Jeg er brått ikke vant til ikke å ha masse mennesker rundt meg.
• Looken som smultbolle forsvant ikke på Gardermoen.
• Redd banken kommer for å knuse knærne mine.
• Etter en dag er alle lei av å høre mine fabelaktige historier.

Kjeder meg....

Hvor ble den av?

Hjemme fra mafialand og min blogg er il destrutto...

Så..dette er kun et forsøk på å se om den fremdeles lever...

Jeg lider av akutt handlingslammelse. Jeg skulle nå ha gjort en milliard ting, men jeg ender med å sitte og se på et tv program jeg er sikker på ødelegger hjernen min. Mens klokken tikker og min forestående ferie kommer krypende raskere og raskere, sitter jeg - godt plantet - i sofaen og tenker at hvis jeg ikke skrur av tven asap vil jeg sikkert snart kaste opp.

Sulten er jeg også, sånn det river i tarmene og jeg føler meg som Kate Moss, sulten. Får jeg kommet med ut på kjøkkenet? Nope.... Kofferten står og ler mot meg og lappene med alt jeg skal huske er ustrukturert strødd på bordet foran meg.

Ah! Jeg ante ikke at det var mulig å ligge i sofaen og føle seg stressa over å ikke gidde å gjøre en tøddel...

Hm, kan noen bestille en pizza til meg?

Å kjøpe, kjøpe mer og enda mer

Når store deler av dagen går med til å tenke kløktige tanker om hvordan få andre mennesker til å forbruke mer, får Fnutte fnatt.
Når store deler av dagen går med til å se på tall, høre om tall og tenke på tall, får Fnutte fnatt. Når store deler av dagen går med til å høre på andre intetsigende mennesker snakke om tall, jobbe med tall og diskutere hvordan noen kan kjøpe mer for å få høyere tall, får Fnutte fnatt.

Hvordan endte Fnutte her? Hvilken skummel ondskap fikk henne inn i en slik bane? Tall, forbruk, kjøp mer, enda mer og helst aller mest..
Det strider mot hele Fnutts univers, personlighet og i det hele tatt - det er jo rett og slett komplett meningsløst!
De eneste tallene som er små og det ikke tenkes på, er tallene på Fnutts lønnsslipp.

Må ha ny jobb nå!

Noe positivt...

Det er iallfall en ting som er positivt i en noe mystisk tid - og nå skal jeg forsøke å ikke ramse opp alle mine misfornøydheter - det er høst!

Det betyr at jeg kan sitte inne på stumpen min i sofaen, med plenty stearinlys, røkelse og egyptisk lakriste, uten at noen kan si at jeg heller burde vært ute og gjort sunne, sporty ting i sola. Jeg kan ligge i sengen fra klokka sju en helt vanlig dag og lese bok til tre om natta, uten å føle et eneste snev av dårlig samvittighet.

Frydefullt kan jeg høre regnet piske mot vinduene, og er jeg heldig kommer det lyn og torden rett over huset mitt!

Kreative lyster melder seg og jeg føler nesten som jeg har våknet fra sommerdvalen!
Ok, nå er det ikke lenge til ferie i varmere land, men når jeg blir lei av å spise fantastisk mat, drikke fabelaktig rødvin og pugge fortreffelige verb, kan jeg alltids tenke på at jeg skal hjem til knatten og høststormene! (Nei, det var ikke sarkastisk, bare et bevis på at det tydligvis finnes et likemøkkaværgen i meg allikevel)

Det aner meg allerede at jeg kommer til å bli nødt til å ta tilbake halvparten av mine entusiastiske yttringer når det har regnet så mye at jeg har blitt grå og det ligger sluddesørpe overalt, men for nå er jeg meget fornøyd med fine, fine høsten!

Intet nytt fra fronten..

Jeg er syk og full av selvmedlidenhet. Jeg ligger på sofaen og kan ikke gjøre morsomme ting i det hele tatt. Jeg kan ta opp umulige kjærringsysler som strikking og Oprah titting.
Slikt blir det ingen artige historer av, det eneste som kan være morsomt er de smertestillende pillene jeg må ta, men det er mest artig inne i mitt hode....
Ta dette stusselige innlegget som et tegn på at de er liv, dog litt stusselig liv...

Vår heltinne vil komme sterkere, ehhhh, iallfall tilbake!

Ikke i min verden!

I en perfekt verden vil det ikke forekomme følgende - iallfall ikke på en og samme dag:

• Veps som flyr rundt pizzakjøpested
• Veps som flyr mellom solbrilleglasset og øyet mitt
• Veps som skaper vill panikk i pizzakø på Ekebergsletta
• Onde barn som ler av dødstruetFnutt med veps mellom solbrilleglasset og øyet
• Brus i pappkrus som, i det øyeblikket den blir satt på bakken, faller
• Hund som stikker hodet ned i naboens pappkrus med brus og forsøker å drukne seg selv i Cola Light
• Skrubbsår, også kjent som djevelsår, som begynner å piple verk og blod
• Behandling av djevelsår, i regi Fnutt, som ender med, om mulig, mer smerte
• Djevelsår som nå kommer til å være en usannsynlig synlig plett på mitt ben - til evig tid skulle jeg tro
• Pugging av ukedager på italiensk - de har ingen logikk som tiltaler Fnutt
• Oppdagelse av at det fremdeles er 14 dager til lønn
• Fremdeles tenke på veps som fløy mellom solbrilleglass og øye...

Måtte det komme mange, mange dager som dette! Og jeg håper virkelig det kommer en kjempeedderkopp krypende opp i sengen min i natt!

Vestkantjævler!

Vi har alle våre fordommer og våre favoritter å stigmatisere. Jeg er den første til å innrømme at jeg har plenty med fordommer mot et visst folkeslag - de såkalte Vestkantjævlene.
I dag fikk jeg nok en gang bevis på deres totalt manglende sosiale intelligens og folkeskikk.

Scenario:
Et meget varmt, klamt og uutholdelig kontor. En Fnutte som drikker avkjølt økologisk te og sitter barbeint, mens hun håper at klokken snart blir tre eller noe spennende skal skje.
En eller annen må ha lest Fnutts tanker for telefonen ringer. Ivrig etter potensielt tidsfordriv kaster vår alles kjære Fnutt seg over telefonen og slenger på "jeg er vennlig, hyggelig og står til tjeneste" stemmen.

- Nå har du kommet til -------, mitt navn er -------
- Ja, jeg heter Christine og jeg har akkurat vært på--------- og brukt 2000,- kroner.
(her begynner vår heltinne og ane elger i mosen)
- Jaha, hva kan jeg hjelpe med?
- Også kom jeg ut og hadde fått bot på bilen min! (Ordet bot spyttes ut av velsminkede vestkantlepper) Jeg har selvsagt råd til å betale 500,- kroner, men dette er en prinsippsak altså, jeg er bare såå forbanna.
- Jaha, hva har du fått bot for?
- Altså, jeg kjører en en stor bil og jeg er litt usikker på parkeringen, så jeg har nok tatt to plasser. Men altså, det er midt i fellesferien og det var nesten ingen andre og jeg som bor i Bærum, men er oppvokst på ---------- og legger igjen såå mye penger hos dere, får bot?
- Ja, vi har et parkeringssleskap som sørger for at parkeringsbestemmelsene blir overholdt.
- Men jeg så ikke noe skilt! Er det ikke gratis parkering da?
- Det er store skilt ved innkjøringen til parkeringen...(Fnutt er nå lei seg for at hun har blitt trent i å vise mennesker overbærenhet) Og vi har gratis parkering, det var vel det med to plasser du fikk bot for?
- Jamen, hør nå her da. Jeg er meget holden og har en fin bil, det tror jeg faktisk provoserte parkeringsvaktene til å gi meg bot.
- Det er ikke lov å ta to plasser....
- Jeg har en stor bli og jeg legger igjen såå mye penger hos dere, at dette oppfatter jeg som meget smålig!
- Jaha...
- Jeg har tre restauranter og du skulle bare visst hvor mange penger jeg bruker hos dere!
- Hmhm...
- Også får jeg en bot bare fordi jeg har en stor bil og er litt usikker på å parkere den. Hadde jeg bare visst at det var ulovlig, ville jeg sikkert parkert bedre!
- Jaha...
- Jeg er bare såå sint og kommer ikke til å handle mer hos dere!
- Hmhm....

Sånn fortsetter det i 40 - førti - minutter, før vestkantjævelen skjønner at jeg ikke har noe med saken å gjøre. Avslutningsvis etter 40 - førti - minutter med kjeft og sosialt snobberi avslutter damen med å si at hun bare måtte få ut sinnet sitt!
Og hva er vel bedre enn å skjelle ut en helt vanlig arbeider på en dag med over 30 grader fordi hun selv hadde gjort en feil? Ikke vet jeg...

Hadde det hele sluttet her hadde jeg sikkert ikke giddet å blogge om det, men det går vel 10 minutter før moren hennes kommer innom kontoret mitt! Hun fortsetter der datteren slapp og gir meg en fabelaktig skyllebøtte for at denne bemidlede datteren, som tydeligvis har stumperumpen full av fjelldollar, har fått bot fordi hun har så stor bil at den er dessverre litt vanskelig å parkere.

"Hun pusser opp huset sitt og hadde tenkt å bruke flere hundretusen hos dere." "Jaha..."

Ok, grunnet lyst til å ha jobb en liten stund til og fordi jeg vet jeg ikke kan skjelle ut "kunder" får jeg heller få det ut her.

Vestkantjævelen og hennes monsterbil trenger en grundig opplæring i oppførsel og normal folkeskikk. Jeg vil anbefale at hun kjører ut av veien asap, ødelegger bilen og knekker minst et par bein. Videre håper jeg hennes eventuelle barn drukner og mannen hennnes får en grusom sykdom av elskerinnen sin som gjør at tingen faller av. Jeg håper håret hennes faller av og hun blir smellfeit med dårlig ånde. Jeg håper moren hennes så fort som svint vil få en ond sykdom og kreperer, grav henne ned så fort som mulig.

Og skulle ikke dette være nok, får man håpe at vestkantjævelen en dag møter Fnutt igjen - i en situasjon utenfor jobb, slik at de i all minnelighet kan bli enig om hvordan oppføre seg mot sine medmennesker. Fnutt vil stille i enhver mørk bakgate med skumle hensikter når som helst!

Nå må vi snart få litt regn også kjenner jeg....

Takk...

Det er fredag, det er sommer, det er sol og to lange late fridager foran meg. Uken har vært et studium i hvor mye koffein en kropp kan tåle og om det er mulig å ikke gjøre noenting en uke i strekk. Det er mulig. Klokken har ofte gått baklengs og aldri blitt tre.

Nå er det fredag og alle hjerter gleder seg. Og hva skjer? Allerede da jeg våknet i dag tidlig hadde tidenes hodepine sneket seg innpå meg, og den har blitt mer og mer intens. Nå sitter jeg her hvor ingenting skjer og syntes fryktelig synd på meg selv. Alle mine fantastiske planer for fredagen (akkurat ja... red. anm.) må innstilles, kanselleres og utsettes. Det eneste sin står i hodet mitt - unntatt en farm av krakilske onde dverger - er å komme meg hjem og legge meg på et mørkt soverom.
Helst før jeg ikke lenger ser klart på det venstre øyet.

Og hadde jeg kunnet fått tak i legen min skulle jeg sagt henne et par sannhetens ord om "Det er ikke sikkert det er migrene, så det må vi nok se nærmere på".

Fisk eller død...

Fnutt sitter i sin sofa, en helt vanlig tirsdag, og blir litt overrasket over dørklokken som ringer. Når ikke villdyret, i form av en Papillon er hjemme, kommer slikt brått på en liten frøken.
Vel, utenfor står en vilt fremmed mann og spør om jeg vil ha fisk. Følgende utspiller seg:

- Hei, jeg lurte på om du var interessert i fisk?
- E..nei?
- Jeg er fra fiskebilen og vi..
- Er allergisk mot fisk og skalldyr (det var lettere enn å si at jeg avskyr ting fra havet)
- Men vi har torsk og flyndre som er kjent for å være milde og...
- Nei, dessverre, jeg spiser ikke fisk - sorry!
- Er det flere i huset jeg kan spørre?
- Nei, det er bare meg.
- Å, er de andre på ferie?
- Ja, det er bare meg her - og jeg spiser ikke fisk *smile til mann for å styrke hans selvtillit som selgeravfiskeprodukterfrabilmann*
- Åja. Ha det! *slesktfiskemannsmil*
- Ja, jeg kan jo ta et kort, hvis jeg kommer over andre med fiskebehov. *fremdeles smile overbærende*

Mann gir meg kort.
Fnutt rister litt på håret og tenker djezzz..

30 sekunder senere...

Åneiånei...Selvsagt kommer onde "fiskemannen" tilbake tilbake med sine 15 brutale kompiser, rustet med balltrær og pistoler - og kankje opptil flere andre voldelige virkemiddler, mens jeg ligger og sover min skjønnhetssøvn. Jeg har, av egen fri vilje og full av fordommer mot fisk, sagt midt i juli og fellesferie at jeg er mutters alene i et stort, stort hus...
Uten villdyret, i form av en Papillon, vil jeg antagelig kun måtte håpe på å dø av skrekk før de splitter meg opp og stikker avgårde med Ringenes Herre og Sex in the City, alt komplette og utvidede versjoner.

Til de som måtte finne mine levninger, ligger "fiskemann" kortet et sted mellom mine hender og DVDene mine...

God sommer meg i ratata...

Sommer- vs vinterdyne....

Siden vi snart er i midten av juli var gårdsdagen dagen for å bytte fra vinterdyne til sommerdyne. Fornøyd og stolt gikk jeg og la meg under det tynne flaket av en dynetterlikning. Det er sommer og vinduer står oppe, frisk luft må til for å akkompagnere en skjønnhetssøvn.

Alt startet egentlig veldig bra, sengetøyet luktet friskt og nyvasket, puta lå godt under hodet mitt og flaket av en dyneetterlikning svøpte seg rundt kroppen min.
Søvnen begynte å pjuske meg i nakken og jeg er sikker på at jeg smilte søtt mens Ole Lukkøye dro meg inn i drømmeland.

Så begynte alt å gå galt....

Den mest levende drømmen besto i at jeg lå og sov på åpen gate uten klær. Mange har det å være naken i offentligheten som sitt mareritt, de har ikke forsøkt å sove på iskald asfalt naken.

Enhver bluferdighet blir erstattet med intense frysesmerter! I drømmen våknet jeg og fikk se en annen person som også lå på asfalten, denne hadde klær - masse varme gode klær. Som han selvsagt ikke ville dele, typisk menn! Så hutrende av kulde glir drømmen over i en annen fase, hvor jeg på nytt forsøker å legge meg, men klarer ikke å få kledd på meg nok. Jeg ender opp med ullsokker, stilongs og dunjakke med pels (og siden pels er for pelsdyr, så holdt det på å gå riktig galt). Men etter mye om og men faller jeg i søvn i drømmen.

Det neste på tapetet er vekkerklokka som ringer og jeg kan hilse en ny dag velkommen. Da oppdager jeg at det har vært onde alver på besøk i sengen min. De har hatt med seg mystiske midler som har gjort håret mitt helt rett. Ikke sånn litt rett, men ekstremt stritt! Siden jeg ikke er født med stritt hår er eneste forklaring at jeg under denne dyneetterlikningen har fryst så mye at onde alver har forsøkt å sette fyr på håret mitt med glattetenger...

Konklusjonen er at vinterdyne tas opp til revurdering og jeg tør iallfall ikke bytte fra vinter til sommerdekk nå!

Overlevelsesteknikk del 1

Når nøden er som størst, spises ikke fluer, kvinne lærer ikke å spinne - men det brukes en hel del tid på å få tidsrommet mellom 08:00 og 15:00 til å gå fort. Og så smertefritt som mulig.

Tiden fremover vil bli tilbragt alene på kontoret, eller alone on the beach, som noen her ynder å kalle det. Denne eremitttilværelsen i kombinasjon med at i-n-g-e-n-t-i-n-g skjer i juli er en stor utfordring. Hva kan man finne på montro? Så langt har jeg kommet til følgende tiltak:

1. Dyrke karse i tastaturene til slabbedaskene som har ferie.
2. Finne ut hvor høy musikk jeg kan spille uten at høytalerne kneler.
3. Lete rundt på nett etter egnet julebordsted for firmaet. Ende opp med å finne sider med innhold "10 ting single jenter/single menn trenger".
4. Finne ut om noen savner meg om jeg blir borte noen timer.
5. File negler.
6. Sette igang samtaler med vaskemann som ikke kan noe språk jeg kan.
7. Finne andre steder jeg kan dyrke karse, og som vil irritere omgivelsene.

Hm, da var 3 minutter slått ihjel...
Tror det er på tide med en kaffepause.

Sumar på knatten..

Jeg skal ikke klage på skyfri himmel og 30 grader, neida det er så sjeldent her på knatten at enhver hentydning til negativitet medfører bortvisning til Svalbard eller Antarktis.
Jeg tar sjansen allikevel, for det får være grenser. At sola steiker kan jeg leve med, men at det forventes at man må stille på jobb er for meg helt uforståelig.
Alt går alikevel så tregt, så tregt...Nordmenn blir som solzombier som uttørket og svidde smyger seg rundt, svette og røde og særdeles lite tiltalende.
Halvparten er på ferie mens resten av oss, iallfall jeg, er innelukket på et kontor og stekes sakte men sikkert mellom 08:00 og 15:00.

En plan begynner å ta form i mitt lille hode, vil noen savne meg om jeg rett og slett stempler meg inn om morgningen, stikker på stranda og kommer tidsnok til å stemple meg ut? Hm..
En dag til med ulidelig innestengt kontorluft og 40 grader og mitt kontor vil være flyttet til deretter velegnet strand!

Hurra!

Så søtt - orange!

Det har nå blitt bitt i det sure eplet og Fnutts aller først selvbruingnsting er innkjøpt..

Årsaken er innkjøp av et meget snasent par sko og skjørt som krever visning av legger. Dere vet, de som egentlig ser ut som lik etter en lang vinter nedgravd i bomull.
Grunnet noe uvant håndtering av slike midler, er mitt beste håp og se kun litt gulrotjuice i morgen...

Snufs

Intet er som en skikkelig sommerforkjølelse. Den som får deg til å våkne midt på natta, midt i juni, og lure på hva som har flyttet ned i halsen din. Det er uten tvil langt, stikkende og har ikke tenkt å dra umiddelbart.

Mens det å svelge er uaktuelt og snørr truer meg å kvele deg lurer du på hva i all verden som kunne forårsake noe slikt når det sannelig er sommer ute.

Mitt første innfall var selvsagt åpent vindu. At jeg kunne gå å legge meg med vinduet åpent måtte ha forårsaket djevelskapen. Frisk luft gjorde sitt til å påskynde den visse død.
Hvordan kunne jeg?

Etter to timer på jobb og retrett under dyna begynte jeg å tenke. Med skjerfet knyttet rundt halsen og halslinsene innen rekkevidde var mitt beste tipset fremdeles det fordømte vinduet...Makan!

To dager og flere paracetesker er det noe som begynner å demre..
Kan det ha en sammenheng med det å være litt for lettkledd på en jobbfest? Den type jobbfest du regner med å være hjemme fra senest 24 med all respekt i behold?
Hm, det begynner å demre for Fnutt...

Bilder av en trolig ikke meget adorable Fnutt svinsende på vonde, men fabelaktige, høye sko fra nachspill mens fuglene står opp og den seriøse vertinnerollen ble drukket under bordet for et halvt døgn siden, flimrer foran hovne øyne. Ideen med å ta av seg sko og vandre lykkelig på grusveien samtidig med at man nekter å ta på seg en jakke kan muligens ha vært en dårlig ide. Kom jeg på flere dårlige ideer den morgningen er det ennå et ukjent territorium...

Aha! Det var ikke dumme vinduet og all den friske luften nei. Det var rett og slett lakenskrekken og "jeg tar en cognac til" holdningen som holder på å ta livet av meg nå.

Godt å vite!

El Mafioso

Etter lang og forvirrende fundering om neste feriemål falt valget på Sicilia.

Da er det selvsagt at man nyinnkjøper Gudfaren-triologien på DVD og bestiller bøker som " Cosa Nostra - historien om den sicilianske mafia" og ser for seg fremtiden som kommende mafiosofrue.
Forhåpentligvis ikke frustrert, men fornøyd svinsende rundt i høye hæler på brostein med nyskrevet poesisamling under armen, på vei til storfamiliemiddag med ditto vin.

Yess, det er planene for Fnutt som tydeligvis fikk se feil filmer til feil alder, og syntes de er så søte alle sammen - alle mafiosoene.

Tatt i betraktning at Karachi vil bli besøkt asap etter Sicilia, er det nok av folk, de vil meg alle vel, som nå plutselig håper at jeg vil finne el mafiaso fremfor Ali.

Er det rart man må bort fra Knatten?

La meg nå se...

Enhver endring trenger forandring, hvorvidt jeg blir her eller ikke vites ikke, men før jeg bestemmer meg - her er jeg fremdeles...

http://fnutopia.sprayblogg.no/

*for mye jobb å flytte meg selv*