Falling down

Mens jeg står som smurt smør inntil en dresskledt mann kl 07:47 på et av NSB morgentog, kan jeg ikke annet enn å undres over når noen kommer til å ta en "Falling down" på de norske statsbaner. Det er ikke manglende punktlighet, det er ikke meldingene om togmangel, personalmangel eller materiellmangel. Ikke skyldes det signalfeil, sporforsvinninger eller knapt-eksisterende beviligninger heller.

Det er selvsagt all of the above som gjør at jeg undrer på når en eller annen stakkar på vei til eller fra jobb kommer til å få nok. Når frustrasjonen over å daglig miste dyrebar fritid blir for stor til å kunne tas ut på familien hjemme.
Prøver å vri hodet mitt ut fra armhulen til den dresskledte og tenker at - det må da være mange her inne som mens morgensvetten renner har lyst til å dra frem kniv/rifle/bazooka/sprettert og lage en skikkelig morgenmassakre. Har nemlig en mistanke om at når man har frosset litt for lenge, mistet litt for mange timer fritid og blitt fortalt en gang for mye at det mangler tog kan ting og tang lett kortslutte i et menneskesinn.

Det er litt tamt når man skriver under protestbrev og overlever en minister, vi vet alle at det blir ikke noe fart på dobbeltspor utbedring av den grunn, og det er her jeg vil tro at litt god, gammaldags gla`vold vil kunne, om ikke legge nye skinner, iallfall få mer oppmerksomhet!

Imens jeg funderer er jeg i alle fall glad mannen i dress bruker deodorant...