Også går man på trynet - igjen... Og da er det jo ikke så mye annet enn to valg..
1) Virkelig leke på motorveien
2) Ta i bruk medfødt sarkastisk tilnærmelse til tilværelsen
...det ble alternativ nr. 2 denne gangen også...
La oss håpe det varer...
- when nothing is for sure, everything is possible -
Noe om Fnutte
- Fnutopia
- Fnutte er akkurat passe gammel for sin alder. Ganske vennlig og snill mot fremmede, men skeptisk til kjente. Liker mye, misliker antagelig mer - men så lenge ingen gir henne fisk eller historier uten poeng, bør det gå bra.
4 comments:
Kommer det snart mer fra Fnutte?
Litt trist, rett & slett..
For noen år tilbake reiste jeg en del på Tallinn. I den forbindelse tilbrakte jeg rett som det var noe tid på Arlanda mens jeg ventet på fly. Én gang på vei hjem ble jeg sittende og drodle litt i baren sammen med en jentegjeng som skulle på shoppingtur til Tallinn. Vi slo ihjel litt tid, en øl, og et par røyk mens vi ventet på hver vår flight. Jeg fortalte litt om det jeg visste om byen, nevnte at trikken der var ganske festlig,og ellers løst og fast om likt og ulikt. Jeg husker at det var én jente jeg snakket mest med som fortalte at hun ønsket seg en jobb som min, noe som jeg ofte får høre fra folk som ikke vet at verkstedhaller er ganske like, enten de ligger i Tallinn eller Tyrkia, Malaysia eller Milton Keynes. Nok snikksnakk.
Et par uker senere skulle jeg søke opp noe info for en rapport om Tallin og kom over denne bloggen. Jeg spurte om de hadde prøvd trikken, og ja det hadde de faktisk. Jeg leste gjennom bloggen, og husker at jeg ble ganske oppstemt, -det var både fornøyelig skrevet og en søt historie om både kjærlighet og valp (det siste leddet om valp tok jeg bare med for å få litt flyt i setningen..) Om det faktisk var noen som jeg hadde truffet på flyplassen aner jeg ikke, og det er helt underordnet.
Så idag, søkte jeg på mitt eget navn på nettet og jeg fikk et treff på bloggen. Så gøy, lurer på hvordan det går med henne, tenkte jeg og begynte å lese. Og det var triste greier, for her var det sannelig rent mye vann under brua. Hva skjedde med drømmemannen, redebyggingen, tilværelsen som var lett, og håpet som var lysegrønt??
Det pussige var at jeg ble trist. For jeg husker at jeg likte historien hennes og i en tilværelse som i altfor stor grad preges av oppbrudd er slike solskinnshistorier like sjeldne som soldager i juli.
Jeg håper det går bra. Ikke "livet leker", "carpe diem"; jeg hater sånne jævla svadauttrykk. Men jeg håper inderlig det går bra.
Oi, lenge siden jeg har vært inne på bloggen gitt - og når jeg leste kommentaren din nå var det litt rart.
Lenge siden Tallinn turen, og masse vann har rent gjennom mange elver - mennesker har møtt hverandre på flyplasser opptil en del ganger siden 2005.
Men skulle du komme til å lese denne kommentaren noen gang, så ble kommentaren din satt pris på - uavhengig av hvor forunderlig den var!
Jeg har sjekket bloggen din jevnlig for å se etter respons & livstegn. Og nå ser jeg frem til at du fortsetter å komme med dine skjeve betraktninger om livets underfundigheter. Skriv du, -så skal jeg lese og kommentere...
H
Post a Comment