R.I.P

Det er ganske pussig når et fremmed menneske dør og det gjør en trist.
Slik som at Robert Burås er død. Her sitter jeg på jobb og aner fred og ingen særlig stor fare - og nyheten tikker inn på nettavisene.

Selvsagt er det alltid rart når noen på 31 år dør, men når det er en person som har skrevet og medvirket til å skrive musikk i et band jeg har hatt et sterkt forhold til siden 1999 - blir det ektefølt trist...

Vel, en skål for deg - og kryssede fingre for at Madrugada ikke dør med deg!