Fisk eller død...

Fnutt sitter i sin sofa, en helt vanlig tirsdag, og blir litt overrasket over dørklokken som ringer. Når ikke villdyret, i form av en Papillon er hjemme, kommer slikt brått på en liten frøken.
Vel, utenfor står en vilt fremmed mann og spør om jeg vil ha fisk. Følgende utspiller seg:

- Hei, jeg lurte på om du var interessert i fisk?
- E..nei?
- Jeg er fra fiskebilen og vi..
- Er allergisk mot fisk og skalldyr (det var lettere enn å si at jeg avskyr ting fra havet)
- Men vi har torsk og flyndre som er kjent for å være milde og...
- Nei, dessverre, jeg spiser ikke fisk - sorry!
- Er det flere i huset jeg kan spørre?
- Nei, det er bare meg.
- Å, er de andre på ferie?
- Ja, det er bare meg her - og jeg spiser ikke fisk *smile til mann for å styrke hans selvtillit som selgeravfiskeprodukterfrabilmann*
- Åja. Ha det! *slesktfiskemannsmil*
- Ja, jeg kan jo ta et kort, hvis jeg kommer over andre med fiskebehov. *fremdeles smile overbærende*

Mann gir meg kort.
Fnutt rister litt på håret og tenker djezzz..

30 sekunder senere...

Åneiånei...Selvsagt kommer onde "fiskemannen" tilbake tilbake med sine 15 brutale kompiser, rustet med balltrær og pistoler - og kankje opptil flere andre voldelige virkemiddler, mens jeg ligger og sover min skjønnhetssøvn. Jeg har, av egen fri vilje og full av fordommer mot fisk, sagt midt i juli og fellesferie at jeg er mutters alene i et stort, stort hus...
Uten villdyret, i form av en Papillon, vil jeg antagelig kun måtte håpe på å dø av skrekk før de splitter meg opp og stikker avgårde med Ringenes Herre og Sex in the City, alt komplette og utvidede versjoner.

Til de som måtte finne mine levninger, ligger "fiskemann" kortet et sted mellom mine hender og DVDene mine...

God sommer meg i ratata...